Vinterkåpa bort for i år

En vakker rose ligger dypt begravd

Under snøen så hvit og kald sover den jorden som den står i

Sin vakker dvalesøvn og er så hard,

Og føler seg enda mett fra året i fjor

Men forbereder seg til å våkne om litt,

For å dele sin skjønnhet og vakker glede, for liten og stor

Den ligger og slumrer, denne vakre rosen så myk

Den har snøen på seg som en kåpe

Og føler vårsolen varmer så skjønt

Forventningene vokser, ettersom dagene varmere blir

For sin skjønnhet, som også dette året

Skal vi alle sammen få se. 

Snøen blir igjen til en liten dråpe.

En rose betyr så uendelig mye

Den betyr kjærlighet fra den som gir den bort

Men også til den som mottar en vakker rose

Den har en skjønnhet som har ingen sammenligning

Knopper som springer ut og er så fullkommet laget

Våren kommer, og vi åpner dens port.

Vinteren er på hell, og vårsola har smeltet bort rosens kåpe

Den strekker seg varsomt etter strålene

Og føler saften komme i grenene sine inn

Vinteren i hast ved å forsvinne, ja vi kan håpe

Nå er det rosens tur til å komme frem

Vinteren haster bort, og snøen flyr annet steds hen

Våren har kommet for å bli

Og lar rosen våkne fra sin vinter søvn

La oss alle sammen trekke pusten dypt inn

For nå er det vår, ikke bare utenfor

Men også i sinn. 

Vi legger endelig bort våre ski

Ha en flott dag alle sammen