Takk for du lot meg se.

Jeg traff på en mann nede i bygda her en dag

Mens jeg ruslet bortover parkeringsplassen etter å ha handlet

Ansiktet hans så sliten, rynket og meget trist, 

Hans blikk traff asfalten

Som om han bar en tung burde på sine skuldrer.

Jeg stanset et øyeblikk, for å si hei og dele med meg et smil

Jeg la merke til en tåre i øynene hans, men han nikket høflig

Jeg spurte ham hva hans problem var, og jeg kunne hjelpe han, 

Noe jeg kunne gjøre

Han så på meg, overrasket med hodet liksom kun nedover.

Jeg sa forsiktig, jeg ikke kunne love han en ny soloppgang 

Hver eneste morgen,

Eller love smertefrihet når han hadde det vondt

Men jeg kan være her for han her og nå

Og tørke tårene bort, hvis han vil la meg være der for han

Jeg kunne ikke love han en vakker dag eller en god fremtid

Men jeg ville dele mitt smil og øret med han, og lytte og ha tid

Jeg kunne ikke love vakker solskinn hver eneste dag,

Eller at han alltid ville få det bra

Livet er til for å leves, men jeg vil være der, hvis du trenger meg

Han så fremdeles ned i asfalten, da jeg gav ham en klem til farvel

Ansiktet hans smilte og han så fredfull og litt glad ut

Takk kjære deg, for å ta deg tid, sa han. 

Jeg kan ikke huske sist jeg fikk en klem

Mannen snudde seg og gikk, og jeg så en mann,

Men med litt høyrere hevet hode.

Som jeg ruslet videre på veien igjen, med varene jeg hadde med

Så jeg opp mot himmelen, og jeg kjente varmen bredte seg i meg

Takk, sa jeg høyt! Takk, for du lot meg se.

Takk at du sendte meg denne mannen i dag. 

Du åpnet øynene mine med.

Ha en fin dag alle sammen