Silje hoppet til så snart hun så at kirurgen kom ut av
operasjonsstuen. Hun sa:
"Hvor er den lille gutten min? Kommer han til å bli bra? Når kan jeg se ham? "
Kirurgen sa: "Jeg beklager. Vi gjorde alt vi kunne, men gutten din klarte seg ikke. "
Silje brølte ut i sinne og fortvilelse: "Hvorfor får små barn kreft? Bryr ikke Gud seg? Hvor var du, Gud, da min sønn trengte deg? "
Kirurgen spurte: "Vil du ha litt tid alene med sønnen din? En av sykepleierne vil være her om få minutter og kan være hos deg, før han transporteres til universitetet. "
Silje spurte sykepleieren om å være hos henne mens hun sa farvel til sønn. Hun løp fingrene kjærlig gjennom hans tykke røde krøllete hår. Kjente det gli lett mellom fingrene,
Kirurgen sa: "Jeg beklager. Vi gjorde alt vi kunne, men gutten din klarte seg ikke. "
Silje brølte ut i sinne og fortvilelse: "Hvorfor får små barn kreft? Bryr ikke Gud seg? Hvor var du, Gud, da min sønn trengte deg? "
Kirurgen spurte: "Vil du ha litt tid alene med sønnen din? En av sykepleierne vil være her om få minutter og kan være hos deg, før han transporteres til universitetet. "
Silje spurte sykepleieren om å være hos henne mens hun sa farvel til sønn. Hun løp fingrene kjærlig gjennom hans tykke røde krøllete hår. Kjente det gli lett mellom fingrene,
"Ønsker du en lokk av håret hans?" spurte sykepleieren.
Silje nikket ja. Sykepleieren kutte en lite lokk av guttens hår, la den i en plastpose og rakte det til Silje. Moren sa: "Det var Jimmy idé å donere sitt legeme til universitetet for studier. Han sa det kunne kanskje hjelpe noen andre. "Jeg sa nei først, men Jimmy sa" Mor, jeg vil ikke ha brukt for det etter at jeg dør. Kanskje det vil hjelpe noen andres lille gutt. "Hun fortsatte:" Min Jimmy hadde et hjerte av gull. Alltid tenkte han på noen andre. Alltid ønsket han å hjelpe andre hvis han kunne. "
Silje gikk ut av sykehuset for siste gang, etter å ha tilbrakt mesteparten av de siste seks månedene der. Hun la posen med Jimmys eiendeler på setet ved siden av seg i bilen. Kjøreturen hjem var vanskelig. Det var enda vanskeligere å gå inn i det tomme huset. Jimmy ville aldri mer komme inn denne døra. Hun bar Jimmys eiendeler, og plastposen med håret til sønnens rom. Hun begynte å plassere modellbiler og andre personlige ting tilbake på rommet sitt akkurat der han alltid hadde hatt dem. Hun la seg på tvers av sengen hans, og klemte puta mot ansiktet og la seg for å sove.
Det var rundt midnatt da Silje våknet. Like ved siden av henne på sengen var et sammenbrettet brev. I brevet sto det:
"Kjære mor,
Jeg vet du kommer til å savne meg, og du må aldri tro at jeg noen gang noensinne vil glemme deg, eller slutte å elske deg, bare fordi jeg ikke er rundt deg hele tiden og sier høyt jeg elsker deg. Jeg vil alltid elske deg, mamma, enda mer for hver dag som går. Du trenger bare lukke øynene og føle hjertet mitt slå hos deg. En dag, kjære mamma vi vil se hverandre igjen. Inntil da, hvis du ønsker å adoptere en liten gutt så du ikke blir så ensom, er greit med meg. Han kan ha rommet mitt og alle mine gamle ting å leke med. Men hvis du bestemmer deg for å få en jente i stedet, vil hun sannsynligvis ikke ønske de samme tingene som oss gutter gjør. Du må kjøpe henne dukker og sånn jente greie, som vet du.
Ikke være trist ved å tenke på meg. Dette er virkelig en pen plass. Der hvor
jeg er nå. Nydelig er her. Bestemor
og bestefar møtte meg så snart jeg kom hit og viste meg rundt, men det vil ta
lang tid å se alt. Englene er så
kule. Jeg elsker å se dem fly. Og vet du hva? Jesus ser ikke ut som noen
av hans bilder. Likevel,
da jeg så ham, visste jeg at det var ham. Jesus selv tok meg med for å se Gud! Og gjett hva, mamma?
Jeg
fikk sitte på Guds kne og snakke med ham, som om jeg var noen viktig. Det
var da jeg fortalte ham at jeg ville skrive et brev til deg, for å si farvel til
deg og alt. Men
jeg visste allerede da at det ikke var tillatt. Vel, vet du hva mamma? Gud
ga meg litt papir og sin egen personlige penn til å skrive dette brevet. Jeg
tror Gabriel er navnet på engelen som kommer til å slippe dette brevet ned til
deg. Gud
sa til meg for å gi deg svaret på et av de spørsmålene du stilte ham "Hvor
var han da jeg trengte ham?" Gud sa at han var på samme sted med meg, som
da hans sønn Jesus var på korset. Han var
akkurat der, slik han alltid er med alle sine barn.
Og forresten, mamma, kan ingen andre se hva jeg har skrevet bortsett fra deg. For alle andre er dette bare et blankt ark. Er ikke det kult? Jeg må gi Gud pennen sin tilbake nå. Han trenger det for å skrive noen flere navn i Livets bok. I kveld får jeg til å sitte ved bordet sammen med Jesus for kveldsmat. Jeg er garantert på at maten vil bli kjempe god..
Å, jeg glemte nesten å fortelle deg. Jeg gjør ikke vondt lenger. Kreften er borte. Jeg er glad nå, fordi jeg ikke kunne klare alle smertene lenger, og Gud kunne ikke bare stå der og se meg ha det vondt, heller. Det er da han sendte En engel, mamma. En engel som kom for å hente meg. Engelen sa jeg var en en slik spesial sending denne dagen! Hva sier du om det? Jeg ble hentet med spesial engel, Ta den du.
Vel mamma, jeg må gå nå. Er så glad jeg fikk lov å skrive dette til deg. Vit at jeg alltid elsker deg, og er der bare du lukker øynene.
Signert med Kjærlighet fra:. Gud, Jesus & Meg "
Hei Tante.
SvarSlettNydelig fortelling.
Fikk lyst til å lage en sang av den.
Er det du som har skrevet den?
Virkelig flott :-)
Glad i deg, tante.
-Trond
Helt fantastisk historie og bilder. Tusen takk <3 Tårene triller, men det er gode tårer, for jeg er selv så heldig å kjenne Guds kjærlighet.
SvarSlettØnsker deg Anonym alt godt. Stor klem fra meg
SvarSlettOg du Trond. Kjempe glad i deg også, Stor klem
SvarSlettwow nydelig, tårene trillet av å lese dette <3 love from Sylvia <3
SvarSlettKlem til deg Sylvia. Ha en flott dag
SvarSlett