Å elske sitt barn fullstendig

"Kan jeg se babyen min?" spurte den lykkelige nybakte moren. Hun strakte armene frem mot bylten.

Babyen ble anbrakt i armene hennes og hun flyttet fliken av teppet bort for å se på hans lille vakre ansiktet. Hun gispet høyt og tårer fylte hennes øyner. Legen snudde seg fort bort og så ut av vinduet i sykehusrommet. Babyen hadde blitt født uten ører.

Mora strøk kjærlig over babyens kinn og elsket barnet med hele sitt hjerte, selv om gutten ikke hadde alt det han burde ha. I hennes øyner var han likevel perfekt.

Med tiden, viste det seg at barnets hørsel også var perfekt. Det var bare hans utseende som ble en del annerledes siden han ikke hadde ører. Et ansikt uten ører er annerledes. Sånn er det bare med den saken.

Da han løp hjem fra skolen en dag og slengte seg inn i sin mors armer, sukket hun, vel vitende om at hans liv skulle være fylt med en rekke kjærlighetssorg. Han buste ut med den store tragedien som hadde skjedd. Han gråt sårt da han ropte:. "En gutt, en stor gutt ... kalte meg et misfoster."

Gutten vokste opp. En  kjekk gutt ble han, til tross for sine manglende ører.

En favoritt var han blant sine med studenter.

Han utviklet et talent for litteratur og musikk. "Prøv kjære deg å omgås andre unge mennesker," moren irettesatte ham ofte for han var så mye alene, men følte en godhet i sitt hjerte for ham. 

Guttens far hadde en lang samtale med guttens lege. Kunne virkelig ingenting gjøres for deres gutt? Må gutten vår alltid være uten ører og bli mobbet for det?

 "Jeg tror jeg kunne "pode på" altså operere på et par ytre ører, om de kunne skaffes," svarte legen bestemt.

Hvorpå søket begynte for en person som ville gjøre et slikt offer for en ung mann.

To år gikk. Så, ropte far på sin sønn med en gledelig nyhet

 "Du må komme til sykehuset, kjære sønn. Mor og jeg har noen som vil donere ørene du trenger. Men det er en hemmelighet, »sa faren.

Gledestårer kom i øynene på gutten, og han hastet avsted for å få sine nye ører.

Operasjonen var en strålende suksess, og en ny person dukket opp. Gutten ble helt som ny med sine nye vakre ører.

 Hans talenter blomstret til og han var et geni, og på skole og høyskolen ble det en rekke triumfer.

Senere giftet han seg og gikk inn i diplomatiet. "Men jeg må vite det nå far!"

Han oppfordret sin far, "Hvem ga så mye for meg? Jeg vil aldri kunne gjøre nok for ham. "

" Jeg tror ikke du kan, "sa far," men avtalen var at du ikke fikk vite ... ikke ennå. "

Årene gikk, og moren og faren klarte å holdt sin dypeste hemmelighet, men dagen kom ... en av de mørkeste dagene som en sønn må tåle. Han sto med sin far over sin mors kiste. 

 

Sakte, og med stor ømhet, strakte faren ut en hånd og hevet det tykke, rødbrune håret bare for å avslørte at moren ikke hadde sine ytre ører lenger. "Mor sa hun var glad hun aldri lot håret sitt bli klippet,» hvisket han forsiktig, "og ingen trodde mor var mindre vakker for det, gjorde de?"

Ekte skjønnhet ligger ikke i den fysiske delen av utseende, men i hjertet. Den virkelige skatten ligger ikke i hva som kan sees, men hva som ikke kan ses. Ekte kjærlighet ligger ikke i hva som gjøres, men i hva som er gjort og hva en føler i sitt hjerte.

Ha en vakker dag alle sammen