Hva som går rundt, kommer rundt.

En dag så en mann en gammel dame stående ved siden av veien. Selv i det svake lyset, kunne han se at hun trengte hjelp. Så han kjørte opp foran hennes blanke Mercedes og gikk ut av sin egen bil. Mens hans gamle rustete folkevogn fortsatt sto på tomgang, nærmet han seg henne sakte.

Selv med et smil om munnen, var hun bekymret. Det var ikke vanskelig å se hun var skikkelig nervøs for ham der han sto foran henne. Hun trakk pusten dypt inn i magen og øynene flakket lett. Ingen hadde stoppet for å hjelpe henne den siste timen eller så, og hun følte hun hadde stått her alene i evigheter. Tankene flakket. Kom denne mannen til å skade henne? Han så ikke troverdig ut, men virket virkelig fattig og sulten.Ville han overfalle henne??

Han kunne se at hun var redd, der hun stod ute i kulden. Han trodde han visste hvordan hun følte rett nå. Hadde kjent følelsen selv.

Det var disse frysninger en får som jager gjennom kroppen som bare frykt kan sette i deg. Han sa, "Jeg er her for å hjelpe deg, frue. Hvorfor ikke vente i bilen der det er varmt? Forresten, er mitt navn Karl Hansen. "

Vel, alt som egentlig hadde skjedd var at den gamle dama hadde kun et punktert dekk, men for en gammel dame, det var ille nok. Karl krøp under bilen på jakt etter et sted å sette jekken fast, knokene ble oppskrapet og de blødde lett. Snart var han i stand til å skifte dekk på bilen, men han måtte bli skitten og hendene gjorde skikkelig vondt med all oppskrapning med skitt i seg. Han tenkte infeksjon og det som verre var.
Da han strammet til de siste mutterne, rullet hun ned vinduet på bilen og begynte å snakke med ham. Hun fortalte ham at hun var fra Fredrikstad og var bare på gjennomreise. Hun kunne ikke få takket ham nok for å ha kommet henne til unnsetning.

Karl smilte da han lukket bagasjerommet hennes. Damen spurte hvor mye hun skyldte ham. Uansett beløp han sa, ville vært helt greit for henne. Hun hadde allerede tenkt seg alle de forferdelige tingene som kunne ha skjedd med henne, om det ikke hadde vært nettopp han som stoppet for å hjelpe. Karl hadde aldri tenkt å ta noe som helst betaling for å hjelpe, og sa det til henne. Dette var ikke en jobb for ham. Det å hjelpe noen i nød var betaling nok for ham

Han hadde levd hele sitt liv på den måten han nå gjorde, og det hadde aldri falt ham inn å leve livet sitt annerledes. Ikke i det hele tatt.

Han fortalte henne at hvis hun virkelig ønsket å betale ham tilbake, så ville han be henne at neste gang hun så noen som trengte hjelp, kunne hun stoppe opp gi den personen den hjelpen de trengte, og Karl la til i en liten bisetning, "Og tenk på meg."
Han ventet til hun startet bilen og kjørte av gårde. Det hadde vært en kald og deprimerende dag, men han følte seg bra da han dro til hjem, han forsvant inn i skumringen liksom da han la hodet på puten.

Noen mil nedover veien så damen en liten kafé. Hun gikk inn for å ta en matbit, og slappe litt av før hun gjorde den siste etappen av kjøreturen hjem. Det var en snusket kafe. Litt småskittent, og uten duker på bordene. Utenfor var det to gamle bensinpumper. Hele scenen foran hennes øyner, var ukjent for henne. Serveringsdamen kom bort og tok fram et rent håndkle som hun rakte den gamle damen så hun kunne få tørket hennes våte hår. Damen hadde faktisk ikke merket at det hadde regnet før nå, og at hun var dryppende våt i håret.
 Hun hadde et søtt smil, serveringsdamen, et smil som kom direkte fra hjertet. Og det selv om hun måtte ha stått på beina hele dagen og måtte være fullstendig utkjørt.. 

Damen merket servitrisen var høy gravid, men hun visste ikke at servitrisen virkelig måtte streve for å holde seg på beina, eller at hun egentlig helst ville sette seg ned og slappe av. Hun så hun vagget, og kunne ikke ha på seg annet enn en t- skjorte og bukse, og ikke uniform. Hun klaget ikke engang over sine hovne bein som måtte føltes som de måtte sprenges. Den gamle damen så de nesten var blå der de var presset inn i de tynne skoene. Serveringsdamen klaget heller ikke over at hendene som verket og var hovne. Nei, hun virket meget servisebevisst og smilte varmt fra hjertet. Den gamle damen lurte på hvordan noen som virket som de hadde så lite siden de måtte stå på beina geke dagen og jobbe i et så tøfft yrke, selv høygravide, kunne være så god i seg selv og spre slik en varme som hun gjorde mot en fremmed.  Uten å klage. 
Hun spredde solskinn om seg liksom.

Så kom hun plutselig til å huske på Karl.

Etter damen var ferdig med sin måltid, betalte hun med en tusen lapp. Serveringsdamen gikk rakst for å finne vekslepengene, men den gamle damen hadde glidd stille ut gjennom døra og forsunnet. Hun var borte fra kafeen lenge før servitrisen rakk å komme tilbake igjen med vekslepengene. Serveringsdamen lurte fælt på hvor damen kunne være, og lettet etter henne både lenge og vel. Da hun ikke fant henne noen sted, begynte hun å rydde av bordet, og merket noe skrevet på servietten.

Tårene fylte hennes øyner da hun leste hva damen hadde skrevet til henne: "Du trenger ikke skylder meg noe. Jeg har vært der du er også. I nød.  Noen kom også til meg, og hjalp meg, slik jeg hjelper deg nå. Hvis du virkelig ønsker å betale meg tilbake, her er hva jeg vil du skal gjøre: Ikke la denne kjeden av kjærlighet ende med deg. Del din kjærlighet med en annen som trenger det. "
Under serviett var fire 1000 kr seddeler.

             

Vel, det var mange bord som måtte gjøres klar for andre gjester, sukker, salt og pepper som måtte fylles i sine kar, og folk hun skulle servere, men servitrisen smilte mens hun gjorde jobben sin.

Den natten da hun kom hjem fra jobb og klatret opp i sengen, tenkte hun på pengene hun hadde fått og hva damen egentlig hadde skrevet. Hvordan kunne damen ha visst hvor mye hun og ektemannen trengte det? Visste at hun virkelig trengte disse pengene sårt? Med fødselen som var like om hjørnet, ville det bli vanskelig å få økonomien til å stemme....
Hun visste hvor bekymret mannen hennes var, og som han lå og sov ved siden av henne, ga hun ham et mykt kyss og hvisket mykt og lavt "Alt kommer til å bli bra. Jeg elsker deg, Karl Hansen "

Det er et gammelt ordtak: "Hva som går rundt kommer rundt."

Vær god mot din neste du også.