Mosters vaskevannsfat

I dag er tankene langt tilbake i tiden, til jeg var liten jente
Lillesøsteren min og jeg satt utenfor hos Moster og lekte
En bøtte med vann, og en haug med mold var foran oss
Vi laget leirekaker og storkoste oss.

I vår egen verden satt vi der og hadde te selskap og det hele
Moster ropte ut gjennom døra, bestemt, men vi visste bedre
Havregrøten var kokt, og melk fylt i glasset klar for oss
Vi løp om kapp, vi to, for å komme inn først

Moster sto alltid i døra og stoppet oss
Jøss så skitten dere er, sa hun alltid, om vi var eller ei
Marsj over til vaskevannsfatet med dere
Jeg skal se rene hender, og fjes.Og ikke glem skoene

Isende kaldt vann var klar til å fylles i fatet.
Et rent hvitvakede tøystykke hang klar for oss
Såpa var ikke skummende, men hva gjorde vel det
Vi skrubbet det beste vi kunne.

Sånn passelig rene, ble vi da. Og holdt hendene frem
Redde for at det ikke var godt nok for Moster
Duften av grøten fylte våre neser
Og vi kjente at munnen fyltes med vann

Nettopp melket melk var fylt i glassene våre
Moster så  «strengt» på oss og sa, Sett dere nå
Tønnes kommer snart han også så vent med å spis
Spenningen vi følte der vi ventet og ventet på han

Vi fyllte våre mager helt til randen
Og tørket bort melkebarten etter å tømt glasset
Moster så igjen «strengt» på oss der vi takket for maten
Vask dere nå på fingrer og ansikt før dere går ut.

Randen fra våre skitne hender var enda i hennes fat
Vi kniste og skyllet det beste vi kunne
Moster er for meg et varmt, godt minne etset inn for evig
En kjærlig dame, og ei jeg aldri vil glemme

Skulle ønske jeg hadde hatt et slik fat som hun hadde, 
( hun hadde den i vasken så det var lettere for oss)

Ha en flott dag alle sammen