La meg kjenne regnet i dag.

På min vandring i dag, følte jeg meg nesten fanget
Jeg løftet ansiktet høyt, så mot de hvite skyene, og sa høyt
Vær så snill, la meg virkelig føle regnet i dag
Hvis du har tenkt å la den falle, noe jeg tror
La meg kjenne dens kjølighet som friskt treffer mitt ansikt
La det falle ned som godhet, gjenoppfriske samfunnets godhet

Jeg tok noen steg til, og kjente hvordan smertene rev i meg.
Igjen så jeg opp og sa høyt, Gjenoppliv alle de visne blomstene
Du vet alle som «henger med hodet»
La tørken fordufte, og de visne løvene blir til nytt jord
Gi et lite rist i vår klode, la oss våkne opp
Fall med glede på meg kjære regndråpe, velkommen og kjær 

Jeg fortsatt å gå, stegene mine var trege i dag. 
Jeg kjente en trykkende varme i kroppen, og funderte igjen
Jeg føler meg så levende, jeg har det virkelig så bra
Så jeg ber igjen høyt, la meg føle dette regnet
Som renser meg og alle som den treffer
La oss føle vi lever, kjenne livet i hele kroppen

Vandringen min ble ikke så lang i dag, stolt jeg klarte litt
Jeg fikk på min tur klart å filosofere enda en gang
Jeg ser nytt liv i naturen våkne opp foran min øyner
Tørken i oss mennesker som har fullstendig skrumpet inn
Så vær så snill, la dråpene også treffe dere alle sammen
La skjønnhetens glitrende lys, dra all godhet mot oss

Send oss varme regndråper, jeg ønsker dem velkommen
Ikke la min sjel tørke opp og bli hard
Jeg skal ikke jage regnskyene bort, men ta dem vel i mot
Jeg røler dråpene på min panne, og et sukk av en mild bris
Energitapet som jeg følte hos meg, klarte å få meg rundt
Plutselig er jeg tilbake til der jeg startet, 

Jeg klarte runden også i dag

Ha en vakker dag alle sammen