Jeg har et brunt, skjørt eikeblad mellom mine fingrer
Og snurrer det rundt og rundt, snurringen hypnotiserer
Jeg stirrer som i en transe på snurringen
Mens hjernen går nesten i spinn
Ganske stille kommer det frem et lite hvisk over mine lepper
Som om jeg ikke er med mine fulle fem
Jeg stirrer fremdeles på snurringen av bladet, intens
Og tenker på hvor heldig jeg er som har et hjem
Eikebladet er fra sist høst, men likevel levende
Jeg stryker fingrene over det ganske lett
Jeg er liveredd for å ødelegge noe av det
Som om det gjelder livet, årene i den fører fingeren frem
Bladet minner meg om hvordan vi hver og en visner hen
Om livet fra fødselen, ja, om liv og død
Våre liv begynner med skjørhetens vakkerhet
Og den vil til slutt ebbe ut likedan
Alle stadier i livet har en farge og vakkerhet
Vi er knopper, blomstrer for så å visne hen
Så mens jeg snurrer dette herlige eikebladet
Føler jeg for å si, kom la oss leve mens vi kan
Ha en vakker dag alle sammen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Håper dere legger igjen en kommentar. Ha en flott dag