Som barn, var det et
sted jeg alltid søkte mot
Et sted jeg kunne sette meg og drømme meg bort
Forestill deg en stor tåkesky foran deg
Jeg følte jeg satt inni en slik, og virvlet frem og tilbake
Hit og dit
Dette stedet beholdt mine hemmeligheter, trygt
På samme måte som kalven min, Svarten.
Det var ikke et vakkert sted, men det var mitt
Jeg kunne gjemme meg i og bare være til
Bare jeg fikk være meg
Barnslige drømmer kunne jeg ha her på dette stedet
Blomstene smilte rundt meg, alle sorter
Sommerfugler som vinket smilende til meg
Og bier, veps som summet mens de jobbet iherdig
Porten inn, var bare min
Søt nektar ble samlet fra hver en blomst
Jeg kunne sitte og se på og nyte det lenge
Duften var en søt melodi i mitt hjerte, fred
Mitt hemmelig gjemmested, var trygt fra fare.
Grotta var bare min
Den er nå borte, og jeg har ingen tilgang til den lenger
Jeg gikk der fra tid til annen, uten noen visste det
For å klarne tankene, få hodet på "plass"
Nå tilhører gjemmestedet mitt, en annen.
Håper de forvalter den godt
Ha en vakker dag alle sammen
Jeg hadde et tre jeg hvor jeg satt. Satt høyt oppe så utover dalen. Treet står enda, men ingen bruker det. Der grublet jeg enormt. Takk for flott ord Sylvia Hilsen Marit Lise
SvarSlettTusen takk Marit Lise, Setter pris på du vil skrive . Ja, Vi har vel de fleste et sted hvor vi gjemmer oss bort litt. Ønsker deg en fortreffelig dag, Klem
SvarSlett