fredag 13. juni 2014

Aldri alene


Tidlig tidlig i morges, startet jeg dagen
Jeg plantet føttene trygt ned på gulvet
Reiste meg med armene over hodet
Rullegardinet ble trukket opp,
Og jeg ønsket dagen god morgen

På trege føtter klarte jeg å stavre meg
Ut på badet for å ta fatt på dagen
Jeg snudde meg mot speilet
Og måtte trekke pusten meget dypt
Jeg snudde meg raskt, for jeg var sikker jeg så noen

Med lukkede øyner, snudde jeg mot speilet igjen
Og så, ja jeg virkelig så vedkommende
Sakte snudde jeg hodet, så hun ikke skulle forsvinne
Men likt som sist, var hun borte
Igjen lukket jeg øynene og ble stående mot speilet.

Holdt jeg på å bli sprø, eller var jeg fremdeles i søvne?
Sakte åpnet jeg igjen øynene. Jeg holdt pusten
Og ganske sikkert som dagen, var hun bak meg
Jeg sto stille, og så. Virkelig så
Mamma sto og var med meg denne morgenen


Hun blunket mot meg og smilte
Jeg kjente jeg ble kald og varm om hverandre
Så kom jeg på datoen i dag, og så igjen mot henne
Jeg nikket og smilte tilbake. Jeg forsto
Høyt sa jeg. Mamma, dette skal vi klare sammen

Vips så gled hun bort fra meg, noe mykt strøk mitt kinn
Speilbildet var nå kun mitt eget
Jeg kjente en varme dypt inni hjertet, så tårer på mitt kinn
Hun var med meg i dag og for evig
Også på de datoene som er vanskelige


Jeg er glad jeg ikke er alene om det

Ønsker dere alle en vakker varm dag.

2 kommentarer:

  1. Anonym14.6.14

    Så nydelig historie, takk for at du deler med oss. God lørdag du vakre nabo ♡

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk min vakre venninne. Ønsker deg en flott dag, Klemmer

      Slett

Håper dere legger igjen en kommentar. Ha en flott dag