Mosters hane.

Moster hadde en stor, stolt hane som gikk helt løs

En som hun ikke klarte å holde styr på

Hanen trodde han var konge av gården, og alt det den så,

Var verre enn noen som helst sint vakthund.

Han var alltid på vakt for å angripe,

Alt som kom hans vei, jaget han på flukt

Han jaget katten og alle mennesker som kom forbi,

Det var alltid han som bestemte, var alltid på tukt.

Selv min kjære moster og Tønnes ville den bestemme over,

Den trampe føttene og bruset med fjær,

De stakkars gamle hønsene omkring begynte å løpe,

Hver eneste gang de så ham komme dem nær.

Vi naboungene var redde for ham,

Vi holdt øynene åpne vidt åpne da vi gikk forbi, og lettet,

Fuglen trodde han eide alt som var i hans rekkevidde.
Han var en lurvete gammel hane, alle omkring han svettet

En dag jeg kom på besøk til moster

Kom den gamle hanen mot meg igjen fra hagen

Den ville vise meg han var sjefen i området,

Han fikk seg en stor overraskelse denne dagen

Jeg reagerte med å stå helt stille

Og i det den gikk til angrep på meg, kammen var  blodrød,

Knakket jeg den lett i hodet, som i en refleks

Den segnet faktisk om, og jeg trodde den var død

Hanen lå stille noen minutter

Så reiste den seg og ristet litt på halen

Den sjanglet lett bortover, forbi meg uten et blikk

Fra den dagen av, lot den meg være i fred. Tror den var blitt galen

Merkelig hvordan en plutselig husker slike ting

Ønsker dere en fantastisk dag