Jeg blir antagelig aldri voksen

Har jeg noen gang virkelig blitt voksen?

Eller er det noe jeg bare sier?

Jeg har fortsatt drømmer jeg hadde som barn,

Jeg tenker på dem så ofte at jeg kan føle alderen komme. 

Jeg har alltid ønsket meg min egen trehytte

Og selvfølgelig fikk jeg aldri helt det, Jeg bygget på bakken i stedet

Kanskje det er derfor jeg enda drømmer om å ha en selv,

Selv om mine barnslige funksjoner nå er skjult. 

Jeg har alltid trodd høyt i grenene, ville være tryggere enn på bakken

Så mye moro det ville være. Så trygt. Så fritt

Treet så mye høyere enn over hustakene, Strekker seg.

Sitte i et tre der ingen kunne klare å få tak i meg. 

Gleden av å nyte utsikten rundt meg, Bare være i nuet.

Med fugler og sommerfugler på min skulder,

De ville danse rundt meg i de øverste greinene, Høyt der oppe

En drøm jeg har som aldri dør. 

Vinden ville blåse gjennom håret mitt, Ta tak i det og leke

Svalende på ansiktet mitt, som silke eller fløyel

Drømmene mine gjør at jeg kan føle meg som barn igjen,

Ung nok til å løpe, hoppe og gjemme meg bort.

Jeg kan huske følelsen av å gli gjennom gjørma i en dam.

Etter et vakkert sommer regn, Så rensende.

Jeg gjorde det bare fordi det var moro

Jeg vil ta én sjanse til, og gjøre det igjen. Se om kroppen klarer det 

Selvfølgelig er alle de dagene over, Mykheten i kroppen forbi

Men likevel fortsetter jeg å drømme.

Om ting som kunne betydd så mye,som er borte i svunnen tid

Nå trenger jeg ikke å smyge meg bort for å være meg selv og trygg.

Livet vårt farer fort gjennom den tiden vi har fått utdelt

Så gjør det beste vi kan ut av det, Jeg er trygg.

Jeg vil tenke på alle de GODE  tingene jeg likte som liten.

Og holde stearinlyset mitt enda en god stund tent.

Ha en vakker dag alle sammen