Så mange år som har forduftet siden jeg var barn
Jeg kan se meg selv på grusveien, der jeg små hoppet avsted
Den uskylden som en hadde, som en følte inne i sitt hjerte
Den kommer aldri mer tilbake. Har forduftet, og alderen har kommet til
Lykkelig jeg småløp avsted til musikken, 4H eller til ei venninne
Jeg kunne sparke steinene i veien, for å løpe fort etter dem
Mitt hjerte var tilfreds ved å være til, kunne fly avsted, glad
Vite at en nådeløst vrede ikke kunne nå meg. Jeg var fri
Livet gir lærdom, og ja, vi betaler mange bompenger med år på veien
Det lille uskyldige barnet jeg en gang var, vises på en aldrende kropp
Sviingen av raseri, og merker. Men også et vakkert liv
Jeg har levd livet godt og er lykkelig med min kjære.
Jeg er heldig, jeg finner lykke i hver eneste dag
Jeg overser skyene som vil lukke mine øyne for å se
Solskinnet jager dem bort, med sine stråler og sin glede
Barnet inne i meg lever fremdeles i mitt hjerte. Det blir ikke eldre,
Dette aldrende hjerte, banker fremdeles med det lille barnet inne i seg
Livet har fortsatt siden den gang for lenge, lenge siden
Grusveien, med alle sine steiner jeg måtte forsere, er der fortsatt
Jeg kan gå tilbake i mitt sinn, og prise meg lykkelig.
Ha en vakker dag alle sammen
Det virker som om jeg har hatt fullstendig tørke her
Ordene mine har ikke kommet så lett til meg så lett som det pleier
Mine tanker og meninger er så klart krystallklare, det er ikke det,
Ikke der det ligger
Det er bare som om ordene setter seg fullstendig fast i fingertuppene
Jeg har hatt en periode jeg nesten har kastet hele dataen ut vinduet
Jeg føler den gjør meg irritert og tverr,
Når den ikke oppfører seg og gjør som jeg vil
At en sånn liten sort boks kan få en til å bi så følelsesmessig irritert
Er nok en av grunnene til jeg mister ordene som jeg vil formidle
Jeg har fikset og slettet, startet over igjen med denne sorte boksen,
Den skal liksom fungere når en først har en i hus
Den skal ved et tastetrykk føre meg til den siden jeg ønsker, opplyse meg
Den skal holde kontakten med omverdenen som er utenfor vår dør.
Belyse meg
Den er i grunnen en skitt avhengighets boks,
Denne lille sorte her på bordet
En betaler regninger, får posten via den,
Mail som en skal vente på, og svare
Og ja, en skakker også med venner og kjære via den lille sorte
Livet har blitt avhengig av den, og jeg vil ikke at vi skal bli det
Jeg ser at min svigerfar på 87 blir spurt om Email adresse,
For det er via den de vil kommunisere med han.
Mye for mye gjennomgår gjennom denne lille sorte,
Den har også en stor fordel
Den kan være inaktiv og stille i veldig lang tid. Åpnes når jeg vil
Jeg prøver så langt fra å si at denne lille sorte bare har en negativ side
Det jeg sier at den har overtatt mye for mye av våre liv
Vi blir avhengig i jobbsammenheng og privat.
Alt dreier seg om denne lille sorte
Men den gode siden er at vi også kan nyte synet
Av våre kjære når vi snakker med dem. Dele bilder og lign.
Så som i dag, da jeg satte meg ned her og tenkte,
Ordene dine sitter fast i fingertuppene
Så har de igjen klart å trykke ned noen ord på denne lille sorte
Jeg synger litt her for meg selv, og føler dagen i dag er i grunnen fin
Mens jeg ser på bilder av våre barnebarn
Oppgaver her i heimen venter, og jeg hører vaskemaskinen er ferdig,
Pling.......
Ny mail i innboksen på den lille sorte, sier en ny regning må betales
Ha en flott dag alle sammen
Jeg strekker på meg og ser på soloppgangen om morgenen
Jeg takker for den gir meg en helt ren ny dag
Kjenner solskinnet varme meg om mine skuldre
Og vet dagen min vil være fylt med velbehag
Jeg åpner vinduet og lytter intenst til vinden
Ser på bladene som forsiktig beveger seg i takt
Jeg hører musikken som spilles av bladenes dans
Fuglekvitterets ønske om en god morgen til meg som sagt
Jeg liker merkelig nok også å høre lyden av regnet som faller
Som pisker mot vinduet vårt hardt
Vindusruten som ugjennomsiktig blir av vannet
Jeg vet vannet bringer godt med seg til blomst og korn, så klart
Å se snøfillene i luften, får meg til å føle andakt
Se de treffer trærne og bakken, og farge bakken så hvit
Aldri en lyd å høre, der de flyr avsted og lander
Jeg strekker frem ei hand, ja, tungen også, kanskje treffer den litt
Jeg elsker å se på en vakker solnedgang, og kjenner på gleden ved dagen
Himmelen farges i alle regnbuens farge, nesten som tegnet og selvsagt
Ingenting er som en himmel i vakker kvelds prakt
Jeg sukker dypt og takker for en vakker dag jeg har hatt
Ha en vakker dag alle sammen
Vakker lille sjenerte engel, letter lett fra min skulder
Så søt, myk og skånsom der den virrer rundt
Sjenert strør den om seg en godhet støv
Med sin gyldne glitrende alv / englestøv
Noen ganger er vår verden fylt med ensomhet
En kan være blant hundrevise av flotte mennesker
Og fremdeles være mutters alene
Kjenne seg fullstendig usynlig, glemt
En vakker engel som skinner og glitrer
Som kysser morgendugg med lette lepper
Er med på å strø blomsterstøvet om seg
Og gir fra seg en varm duft av aroma
Mange ganger trenger vi lyden av en venn
Vite at de virkelig bryr seg, et lite pling fra boksen
Bare den milde berøringen av et kinn i en klem
Vite at en ikke er alene, men sammen med en kjær
Engelen åpner gladelig sine vinger, og ønsker velkommen
I et vakkert teppe av alv / englestøv
Den beskytter sin skjønnhet, men deler dens aroma
Overfører sin varme til de som de har kjær
Ensomheten er en trist følelse, det gir følge av tårer på et kinn
Et mykt og kjærlig hjerte, kan føle det er ubrukelig
Den gir opp å håpe, tro, vilje og være til
Den blir ubrukt i håp om en bedre morgen
I dag vil jeg se rundt meg, og prøve å berøre noen
Som kan trenge en venn, noen å stole på
Dele mitt vennskap og kjærlighet
Hjelpe dem til å vite, en er nær, er HER
Jeg fikk hjelp ved å tenke slik i dag,
Fra en sjenert liten engel, som satt på min skulder
Hun hvisket ømt i mitt øre, bestemt
Se rundt deg, noen trenger nettopp deg. I dag.
Ha en vakker dag alle sammen
