onsdag 28. mai 2014

Mimring



I går satt jeg og funderte enda en gang
Tankene vandret til "gårsdager" uten gledesang
Jeg mimret om barndommens tid
Jeg prøvde å huske navnene av alle fra skoletid


Jeg prøvde å finne minnene om lek og moro spill
Lettet etter ting som ville gi ansiktet mitt et smil
Så for meg skolesketsjene og friminuttene, ganske titt
Jeg kjente en klump i halsen, og lukket øynene litt


Jeg husket stundene hos Moster og Tønnes med glede
Da vi rant på skøyter, og barnelatter var tilstede
Jeg ser for meg mamma som bakte og laget mat
Hennes rykende kaffekopp som sa mamma var der, uten noe var galt

Jeg husker familien som samles til bursdager og fest
Og da jeg vasket opp, hendene rød, etter siste gjest
Jeg husker varme sommerdager da jeg dro for å bade
De små omkring meg, jeg passet på de ikke kom til skade

Jeg husker luktene fra den gang jeg var liten
Jeg føler og sanser, og det drar meg tilbake til den tiden
Det virker til tider at tiden står stille, bobla ville forsvinne
Skumringen faller, og alt er nå bare et minne


Ha en fin dag alle sammen

tirsdag 27. mai 2014

Herlige vår



Jeg trekker pusten dypt
Nyter den klare luften og uling fra ugler
Den vakre fargen av himmelen
Fugler som kvitrer og fargerike sommerfugler


Jeg hører en liten bekk le lykkelig
Mennesker stråler om kapp
En hauk seiler, langt i det fjerne
Jeg kjenner hjertet mitt klapper i takt


Dagene blir lengre og lengre
Viser vinteren ryggen og danser sin ankomst
Mennesker samles ute for samvær og grilling
Påskeliljer, syriner og epletrær i blomst


Våren er her i sin fullhet
Denne vakre sesongen jeg liker så godt
Den viser seg i år med fullstendig glede
Jeg smiler med, føler jeg også er en blomsterknopp

Ha en vakker dag alle sammen

torsdag 22. mai 2014

Jeg er.



En vakker god ro føler jeg ved synet av en innsjø
Grasiøse svaner som speiler seg på overflaten
Øynene flakker mot høye trær som vinker i galskap
Mitt hjerte gir et hopp, livet er vakkert.

Jeg sanser


Skyer som svever over himmelen som bomull
De får mine øyner til å trekke seg mot dem
De krever av meg, beundring, oppmerksomhet
Der de seiler vakre over den knallblåe himmelen

Jeg ser


Mitt hjerte gir et ekstra hopp, en visjon av skjønnhet
Jeg bor midt i et skaperverk så vakkert
Skjønnheten omfavner meg daglig, mine tårer drypper
Føler jeg er den heldigste på jorden som kan se det

Jeg føler


Vi kan sole oss i denne vakre gløden, livet er det kalt
Et hjerte som pumper, og en varm vind som fyller lunger
Et smil på våre lepper, viser vi har noe å dele
Mine øyner ser enda en visjon av skjønnhet i livet, og er stolt av det

Jeg lever


Ha en vakker dag alle sammen

tirsdag 20. mai 2014

Er det bare damp og illusjon?




Det er i grunnen meget rart, hvis jeg tenker meg om
Mennesker fortsetter å lete, både høyt og lavt
For ting som de bare må ha og ikke trenger
Som gjør livet så spennende for dem. Viktige.

Det som vi ikke tenker på til daglig
Er at jorda vår kan "falme, og fordunste"
Den kan forsvinne som damp og illusjon
Vi bør også tenke litt på livet, som ikke bare er en fest


Vår tid her på jord er dessverre veldig kort
Den tiden vi er her, bør vi bruke den riktig.
Hvordan lever vi vårt liv? Lever vi, eller eksisterer vi?
Er det stykkevis og delt, eller fullt og helt?

Jeg selv spør meg dette spørsmålet ofte
Ødelegger jeg mer her på jord, enn jeg gjør godt?
Altså om jeg om forurenser eller er varsom/oppmerksom
Da dagen kommer og jeg er borte, har gjort noe verd å huske?


Enda en dag jeg funderer om livet

Ha en flott dag alle sammen

mandag 5. mai 2014

Mosters hane.



Moster hadde en stor, stolt hane som gikk helt løs
En som hun ikke klarte å holde styr på
Hanen trodde han var konge av gården, og alt det den så,
Var verre enn noen som helst sint vakthund.



Han var alltid på vakt for å angripe,
Alt som kom hans vei, jaget han på flukt
Han jaget katten og alle mennesker som kom forbi,
Det var alltid han som bestemte, var alltid på tukt.


Selv min kjære moster og Tønnes ville den bestemme over,
Den trampe føttene og bruset med fjær,
De stakkars gamle hønsene omkring begynte å løpe,
Hver eneste gang de så ham komme dem nær.


Vi naboungene var redde for ham,
Vi holdt øynene åpne vidt åpne da vi gikk forbi, og lettet,
Fuglen trodde han eide alt som var i hans rekkevidde.
Han var en lurvete gammel hane, alle omkring han svettet


En dag jeg kom på besøk til moster
Kom den gamle hanen mot meg igjen fra hagen
Den ville vise meg han var sjefen i området,
Han fikk seg en stor overraskelse denne dagen

Jeg reagerte med å stå helt stille
Og i det den gikk til angrep på meg, kammen var  blodrød,
Knakket jeg den lett i hodet, som i en refleks
Den segnet faktisk om, og jeg trodde den var død


Hanen lå stille noen minutter
Så reiste den seg og ristet litt på halen
Den sjanglet lett bortover, forbi meg uten et blikk
Fra den dagen av, lot den meg være i fred. Tror den var blitt galen

Merkelig hvordan en plutselig husker slike ting


Ønsker dere en fantastisk dag