En torn blant roser

Jeg lurer ofte på hvorfor ting liksom aldri forandrer seg.

Har vi et problem som kanskje overvelder oss

Så vil det liksom aldri en enda ta. 

Livet er som en rosegren. Kan vi gjøre noe ved det?

Jeg sammenligner oss ofte som roser blant en haug med torner

Som andre ting i livet, er det hindringer på vår vei

Vi kan vi ikke blomstre uten disse tornene

Vi kan aldri bli en rose uten. Eller kan vi?

Vi er skapt til å kunne gråte

Og vi feller alle sammen så mange tårer i livet

At vi ikke kan regne ut hvor mange liter det blir

Tårer er en befrielse, men kan og bli en forbannelse

Som en rose som trenger næring for å gro

Som trenger lys og varme for å leve

Slik trenger også vi mennesker det.

Det kan komme i form av tårer, næring, kjærlighet og omsorg

Vi kan føle oss fanget i oss selv

I mye vi tenker og gjør, eller ikke gjør

Viljen til å stole på sine kjære er nøkkelen

Våre hjerter viser oss veien til det hele

Den største gaven noen kan ha,

Er å se forbi torner og finne rosen i hjertet hos vår neste

Vi trenger ikke alltid å se rosen i oss selv

Men vi skal kjenne tornene som leder oss på riktig vei

Når du kan vise deg selv som en rose til andre

Er du forbi det vanskelige tornestadiet

Det er da en kan blomstre vakkert i livet

Og ikke kjenne smerten i sitt indre, men kjærligheten

Ha en flott blomstrende dag alle sammen