En torn blant roser

Jeg lurer ofte på hvorfor ting liksom aldri forandrer seg.

Har vi et problem som kanskje overvelder oss

Så vil det liksom aldri en enda ta. 

Livet er som en rosegren. Kan vi gjøre noe ved det?

Jeg sammenligner oss ofte som roser blant en haug med torner

Som andre ting i livet, er det hindringer på vår vei

Vi kan vi ikke blomstre uten disse tornene

Vi kan aldri bli en rose uten. Eller kan vi?

Vi er skapt til å kunne gråte

Og vi feller alle sammen så mange tårer i livet

At vi ikke kan regne ut hvor mange liter det blir

Tårer er en befrielse, men kan og bli en forbannelse

Som en rose som trenger næring for å gro

Som trenger lys og varme for å leve

Slik trenger også vi mennesker det.

Det kan komme i form av tårer, næring, kjærlighet og omsorg

Vi kan føle oss fanget i oss selv

I mye vi tenker og gjør, eller ikke gjør

Viljen til å stole på sine kjære er nøkkelen

Våre hjerter viser oss veien til det hele

Den største gaven noen kan ha,

Er å se forbi torner og finne rosen i hjertet hos vår neste

Vi trenger ikke alltid å se rosen i oss selv

Men vi skal kjenne tornene som leder oss på riktig vei

Når du kan vise deg selv som en rose til andre

Er du forbi det vanskelige tornestadiet

Det er da en kan blomstre vakkert i livet

Og ikke kjenne smerten i sitt indre, men kjærligheten

Ha en flott blomstrende dag alle sammen

Vi venter

Natta har sakte og sikkert trukket seg tilbake

Og mørket som skjulte ambivalent lys er forsvunnet

Natten søker gjemmestedet sitt for noen timer

En ny dag er i kommingen

Venter

Vi bruker mye tid i livet vårt på venting

Med det mener jeg vi venter på en dag skal komme

Sitter på venterom og ser mot dører

Venter på resultater, eller kanskje et brev

Venter

Sitter og venter på noen skal si noe

Eller venter vi på et tog, en buss eller et fly skal komme?

Venting er egentlig bortkastet tid

Hvor mange minutter bruker vi på venting tro?

Venting

Vi venter på noen skal komme

Og de er sene og sier jeg måtte bare osv. Vi venter likevel

Vår tid blir brukt i å vente. Tid som blir kastet bort

Venter på noe godt, ja, også på triste nyheter

Venter

Vi venter mens tiden vår på jord svinner hen

Sløser vi bort tiden med å ikke leve?

Jeg mener, mens vi venter så forsvinner mange minutter bort i intet

Hvordan bruker vi tiden vår her på jord?

Venter

Ingen vet når vår time her på jord er avsluttet

Og vi renner bort som tørr sand i ørkenen

Hva med å bruke tiden her uten venting

Ved å ikke utsette noe som helst, men leve rett her i dag

Venting

Så kommer spørsmålet.

Hvordan kan vi hele tiden la være å vente?

Livet består i venting

Hvordan skal vi bruke tiden vår riktig, hvis vi ikke venter?

Venting

Bare noen strø tanker en tidlig morgen.

Ha en flott dag alle sammen

En rose til mamma

I dag vil jeg gi mammaen min i himmelen en rose

Jeg føler deg så nær i dag, kjære mamma

Du er for meg den vakreste og mest sjeldne perla

Ditt hjertet så fylt av lys, og din kjærlighet så god

Din ømhet som du gav, var guddommelig

I likhet med perla, lyste hjertet ditt som gull

Som vinden blåser så fri og god

Vil min kjærlighet for deg aldri dø ut.

Den godheten i hjertet ditt jeg så

For hver tåre som vil fylle mine øyner

Kan de dessverre aldri bringe deg tilbake

Men minnene som jeg har, fyller mitt hjerte

Ansiktet ditt er dessverre bare et minne nå

Som er lagret i mitt hjertet så nært

Den rosa jeg vil gi deg i dag, kjære mamma

Er for å vise deg det kommer en dag for oss to igjen

Ha en vakker dag alle sammen.