Gutten som møtte Gud

En liten gutt ønsket å møte Gud.

Han visste at det kom til å bli en lang reise, så

han pakket ned litt niste og

noen bokser cola i sekken sin.

Så ga han seg i vei.

Da han hadde gått to kvartaler,

så han en gammel dame som satt i parken og

bare stirret på duene.

Gutten gikk bort og satte seg ved siden av henne på benken.

Etter en stund, åpnet han sekken sin og fant fram nista.

Da så han at

damen også så litt sulten ut.

Uten et ord, rakte han henne ei brødskive.

Hun smilte varmt, tok imot brødskiva

og begynte å spise.

Smilet hennes var så vakkert

at gutten ønsket å se det igjen.

Derfor tok han opp en colaboks

og rakte mot henne, fortsatt uten et ord.

Damen tok boksen med det

vakreste smil til takk.

Slik ble de sittende ved siden av

hverandre resten av dagen, mens de delte

guttens niste og drakk opp brusen hans.

De bare satt der, fortsatt uten å veksle

ett ord.

Da solen begynte å gå ned,

oppdaget gutten at han var trett og måtte gå hjem.

Han pakket sakene sine,

reiste seg og begynte å gå.

Da han hadde gått noen skritt,

snudde han seg brått og løp tilbake til damen på

benken. Uten et ord bøyde han seg ned

og ga henne en varm klem.

Damen smilte sitt vakreste smil mot ham,

og gutten smilte tilbake.

Da gutten straks etter kom hjem,

ble moren overrasket over hvor smilende

og glad han så ut.

- Hva har du gjort i dag, da,

gutten min, siden du ser så glad ut? spurte hun.

- Jeg har spist lunch med Gud, sa gutten,

og fortsatte med et stort smil, før

hans forskrekkede mor rakk å si noe:

- Og du skulle sett,

hun hadde verdens vakreste smil!

Samtidig kom den gamle damen hjem,

full av glede og med et strålende smil.

- Hvor har du vært i dag, sa hennes sønn,

forundret over hvor glad hun så ut.

- Jeg har spist lunch med Gud,

sa den gamle damen, og fortsatte før sønnen

rakk å kommentere utsagnet:

- Vet du, han er mye yngre enn jeg hadde trodd!