Sammenligning av bekymringer og skuffelser med steiner i en sekk

En kan sammenligne beymringene og skuffelsene en har i livet  med en stein som blir lagt i en sekk.
For hver bekymring og skuffelse en har tar en en stein og legger i sekken.
Dette gjør en hver eneste gang det kommer vår vei.
 Og sekken MÅ bæres.
Til slutt er sekken så tung at en ikke orker å løfte den.
En har fylt sekken, og den er blytung.
En har så valget om å legge beymringene og skuffelsene  bak seg og få sekken lettere,
eller bli sittende resten av livet med dem rundt seg.
Jeg velger å tømme sekken for steiner, og gå videre.

Gutten som møtte Gud

En liten gutt ønsket å møte Gud.

Han visste at det kom til å bli en lang reise, så

han pakket ned litt niste og

noen bokser cola i sekken sin.

Så ga han seg i vei.

Da han hadde gått to kvartaler,

så han en gammel dame som satt i parken og

bare stirret på duene.

Gutten gikk bort og satte seg ved siden av henne på benken.

Etter en stund, åpnet han sekken sin og fant fram nista.

Da så han at

damen også så litt sulten ut.

Uten et ord, rakte han henne ei brødskive.

Hun smilte varmt, tok imot brødskiva

og begynte å spise.

Smilet hennes var så vakkert

at gutten ønsket å se det igjen.

Derfor tok han opp en colaboks

og rakte mot henne, fortsatt uten et ord.

Damen tok boksen med det

vakreste smil til takk.

Slik ble de sittende ved siden av

hverandre resten av dagen, mens de delte

guttens niste og drakk opp brusen hans.

De bare satt der, fortsatt uten å veksle

ett ord.

Da solen begynte å gå ned,

oppdaget gutten at han var trett og måtte gå hjem.

Han pakket sakene sine,

reiste seg og begynte å gå.

Da han hadde gått noen skritt,

snudde han seg brått og løp tilbake til damen på

benken. Uten et ord bøyde han seg ned

og ga henne en varm klem.

Damen smilte sitt vakreste smil mot ham,

og gutten smilte tilbake.

Da gutten straks etter kom hjem,

ble moren overrasket over hvor smilende

og glad han så ut.

- Hva har du gjort i dag, da,

gutten min, siden du ser så glad ut? spurte hun.

- Jeg har spist lunch med Gud, sa gutten,

og fortsatte med et stort smil, før

hans forskrekkede mor rakk å si noe:

- Og du skulle sett,

hun hadde verdens vakreste smil!

Samtidig kom den gamle damen hjem,

full av glede og med et strålende smil.

- Hvor har du vært i dag, sa hennes sønn,

forundret over hvor glad hun så ut.

- Jeg har spist lunch med Gud,

sa den gamle damen, og fortsatte før sønnen

rakk å kommentere utsagnet:

- Vet du, han er mye yngre enn jeg hadde trodd!

Jeg styrer selv mitt liv. Derfor smiler jeg og har det bra

Å være kronisk syk kan være ganske ensomt, særlig når en har en sykdom som ikke vises på utsiden. Og for mange er det vanskelig å skjønne hvordan en kan være så syk men likevel se så frisk ut. Så godt ut...

Polymyalgia rheumatica forårsaker smerte, stivhet og ømhet i store muskler, vanligvis rundt skuldrene, øvre armer og hofter.

Hverdagen blir forandret. Jeg kan aldri riktig planlegge dagen min, uten at jeg kan forvente at den blir anderledes.

For min del så går jeg lite ut. Og de gangene jeg går ut, så viser jeg slettes ikke omverden at jeg lider Jeg prøver å vise alle at jeg har det ok. men inni meg er det rett og slett forferdelig.

Noen sier jeg bør vise det, bør si fra, men jeg forstår ikke hvorfor jeg bør det liksom? For medynk? Jeg er ikke ute etter det. Det jeg egentlig vil er å ikke bli baksnakket for jeg ikke viser alle hvodan jeg egentlig har det.

For at jeg prøver alt jeg kan for å leve "normalt" og tar smertene etter det...

Jeg har en skade før denne sykdommen som jeg har slitt med, men til vanlig klarer jeg å skjule det for omverdenen hvordan jeg egentlig har det. For jeg lever med konstante smerter. Noe som ikke som vises på utsiden.

Nei, jeg bruker ikke krykker eller gips, så derfor kan jeg liksom ikke feile noe, hviskes det om...

Jeg smiler og prøver å se det positive i det meste, men til tider er det vanskelig. Jeg hører det hviskes og tiskes. ..

Hun klarer jo det, så hun kan ikke feile noe osv. Hun faker bare osv osv

Det "de" ikke ser er når jeg er alene.

Når jeg gråter og ligger som en ball på gulvet og ikke klarer å komme meg opp av gulvet.

Når ryggen føles at den er revet av, og en aldri kommer til å klare å reise seg noensinne igjen.

Når nettene blir enormt lange for jeg verker og vandrer opp og ned i ganga, for å kunne døyve smertene ...litt bare.

Når jeg ikke makter å få klær på engang. Klarer ikke smøre meg mat eller noe, og min kjære mann må både kle meg og smøre meg niste.

En kopp kaffe er vanskelig til tider. For koppen blir for tung, og kanna for vanskelig å åpne.

Litt av min hverdag.

Smerter...

De vanligste er stivhet, smerte, verking og ømhet av de store musklene rundt skuldrene og overarmene.

Ganske ofte er mine musklene rundt nakke og hofter er også berørt.

Den stivhet kan være så ille at jeg har problemer med å snu meg i sengen, opp fra en seng eller en stol, eller heve armene over skulderhøyde (for eksempel å gre håret).

Den stivhet er vanligvis verste første i morgen. Men vedvarer likevel utover hele dagen

Komme ut av sengen kan være vanskelig. Den stivhet letter kanskje etter en time eller så , men det først etter å komme meg opp fra sengen og som dagen går.

Kanskje..

Inflammasjon og hevelse oppstår i andre myke vev i kroppen.

For eksempel kan sener bli betent. Noe som også skjer.. (seneskjedebetennelse), kan hender eller føtter og enkelte leddene bli hovne.

Andre generelle symptomer som jeg har er

- tretthet, depresjon, nattesvette, feber, tap av appetitt,

- Smerte: dyp, intens, verkende, sviende og/eller brennende

- Stivhet: ofte verst om morgenen. Men vedvarer likevel utover dagen. Kanskje jeg bare blir vant til smertene??

- Barometri: forverring ved værskifte

- Indre frost

- Hodepine

- Nummenhet og hovenhetsfølelse: gjerne hender og føtter

- Synsforstyrrelser

- Fordøyelsesproblemer og irritabel tykktarm

- Forverring ved uvant fysisk aktivitet

- Forverring ved fysisk og psykisk stress

- Tretthet, utmattelse og overfølsomhet

- Søvnproblemer, oppstykket søvn

- Depresjon, angst, opplevelse av å ha "klump" i halsen

- Glemsomhet, konsentrasjonsvansker, finner ikke ord

- Øresus, munntørrhet

- Svimmelhet, kvalme

- Hyppig vannlating

Sykdommen er kronisk, og hovedsymptomet er smerter i muskulatur og ledd. Uutholdbare smerter uten kortison...

Det verste for meg er at jeg hele tiden føler at jeg må " forsvare" at jeg feiler noe, For jeg bruker ikke krykker eller er tilført gips.

Og det i tillegg til ryggsmertene jeg konstant har.

Sykdommen er i meg, ikke utenpå

MEN Livet er godt for det. Bakom skyene er himmelen alltid blå.