Det er en liten, lekker blomst,
som løfter sitt gylden øye opp og frem,
Uten et eneste snev av skam,
Strekker det øyet frem helt opp mot himmelen,
Likevel, så søt, vakker og fri for all falskhet,
Det fengsler mitt blikk og varmer mitt hjertet!
Om kvelden når jeg legger meg
Kan jeg se stjernene skinne vakkert over hodet,
Der de små struttende, hvite vakre blomstene
Setter spor på alle nattens eng.
Mens trærne fremdeles er bladløse,
Mens jordene er nakne og sorte,
Så kommer prestekragene frem og strekker sin hals
Våren lyser rundt oss
Lyser opp både hjertet og sjel hos noen og enhver.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Håper dere legger igjen en kommentar. Ha en flott dag