Har du noen gang?

Har du noen gang sett en morgengry,

Når solen kom over bakketoppene,

Mens du sitter der og fremdeles gjesper,

Og vår verden virker så fredelig, stille og god?

Sitte helt still uten å lage en lyd,

Hører kun små rop fra en morgenfugl på sin ferd,

Eller kanskje hanegal i det fjerne?

Dette er lyder jeg ofte har lyttet til.

Har du noen gang sett en sidensvans,

Så vakker og så fargerik,

På jakt etter en velsmakende meitemark,

For å mate hennes sultne små med?

Har du noen gang sett en hønemor,

Samle ungene hennes sammen under vingene,

Hvor hun forsiktig svever vingene over dem,

For å skjerme dem fra været?

Har du noen gang undret deg over fargene på en regnbue,

Eller designet på vingene til en sommerfugl?

Har du noen gang stått og stirret en klar dag,

På de hvite skyene på en vakker blå himmel?

Har du noen gang gått gjennom en eng,

Med grønn fløyel under føttene, hvor hestehovene danser glade?

Har du noen gang vasset barbeint gjennom en rolig, kald bekk?

Nei? Da har du gått glipp av en godbit.

Har du noen gang lagt deg på ryggen om natten,

Og stirret på de vakre blinkende stjernene,

Blitt overrasket over hvor nærme de virket,

Selv om de egentlig er veldig langt borte?

Har du noen gang sett en travel maur,

Og bli fylt med total overraskelse,

På hvordan den klarer å «flyttet fjellet»

Mange ganger størrelsen av sin egen størrelse?

Har du noen gang plukket en duggvåt rose,

Drømmende duftet inn lukten og betraktet dens skjønnhet?

Har du noen gang smakt kjølig forfriskende vann,

Som en har tatt opp med tau og bøtte fra en brønn?

Har du noen gang sett ei humle,

Fylt med gult blomsterstøv fra en blomst,

Og lurt på nøyaktig hvor mange ganger,

Dens vinger beveger seg på en time?

Så mye jeg tenker på om de små gledene 

Vi glemmer så lett de små tingene i hverdagen 

Våre dager er ikke i mangfold. 

De bør nytes hver eneste sekund vi har

Ha en vakker dag alle sammen. Nyt hele dagen. 

En vakker, lykkelig blomst

Det er en liten, lekker blomst,

som løfter sitt gylden øye opp og frem,

Uten et eneste snev av skam,

Strekker det øyet frem helt opp mot himmelen,

Likevel, så søt, vakker og fri for all falskhet,

Det fengsler mitt blikk og varmer mitt hjertet!

Om kvelden når jeg legger meg

Kan jeg se stjernene skinne vakkert over hodet,

Der de små struttende, hvite vakre blomstene

Setter spor på alle nattens eng.

Mens trærne fremdeles er bladløse,

Mens jordene er nakne og sorte,

Så kommer prestekragene frem og strekker sin hals

Våren lyser rundt oss 

Lyser opp både hjertet og sjel hos noen og enhver.

Vingeslag

Følg hjertet ditt,

Stå alltid for det du tror på.

La aldri et snev av tvil,

Holde deg tilbake for det du kan oppnå.

Strekk deg ut mot stjernene,

Ikke vær redd for å følge dine drømmer.

Du må aldri, aldri gi opp,

Uansett hvor vanskelig og hardt det kan virke.

Som den kokongomsluttede sommerfuglen,

Som vokser ut sine vinger for hver nye dag som går.

Han sliter til han bryter gjennom,

Når han er fri, sprer han vingene og flyr ut i det fri.

Han svever inn i det store ukjente,

Hvor han aldri har vært før.

Klar til å møte verden,

Entusiastisk og ivrig etter å utforske.

Han vet ikke hva som ligger foran ham,

Likevel går han fritt  og spent fremover.

Hans besluttsomhet holder ham ikke tilbake,

Ettersom selvtilliten i ham vokser for hvert vingeslag han slår.

For det er bare en sommerfugl,

Som er redd for å folde ut vingene.

Som aldri får oppleve gledene,

Den prestasjonen og oppfyllelsen gir.

Vi bør alle sammen prøve å etterligne 

denne flotte sommerfuglen

Der den flakser med vingene for å se

For å leve for hvert sekund

Og ikke gjemme seg bort et sted