Minner fra i går…

 God lørdag morgen folkens 👵🏻

Mens jeg sitter her i godstolen og tenker på fortiden,

håper jeg at livets gode minner vil komme i tankene mine. Jeg maner dem frem.

Jeg tenker også på i fjor, og hvor raskt det året gikk, til tross pandemien.

Tankene går til våre venner og familie, og hvordan vi forandrer oss nå som tiden fly forbi. Eller mot oss som kineserne sier.

Mamma og pappa ikke lenger her, borte for et hav av år siden, men det de lærte meg som barn, det sitter som støpt. Både på godt og vondt.😔

Om hvordan jeg skulle oppføre meg offentlig og ikke snakke i utide. Ikke ta til seg mer enn en kunne spise. La mannen i huset ta først og mest🤔 Mannens ord var lov.🥺

Ikke avbryte når de voksne snakket😔

Jeg lærte meg verdien av penger og hvordan jeg måtte jobbe for det. Aldri tro penger dalte ned fra trærne. Jeg måtte jobbe for de ørene jeg fikk. Ikke tro jeg fikk noe gratis. Være presis og nøye.

Løfte hodet med stolthet og aldri, aldri tro jeg var bedre enn noen andre. For det var jeg ikke

Jeg lærte å ikke snakke vondt om andre. Som mamma sa, Vi vet ikke om det stemmer, Det er garantert mye i historien vi hører som ikke er sant. Vi er ikke bedre enn dem, Neste gang kan det skje oss. Osv osv.

På skolen lærte vi om ABC, lesing, regning osv. Vi jenter måtte neie og guttene bukke for lærer, prest, lege osv 

Vi måtte holde døra for dem så de kunne gå rett inn, og slippe å åpne selv.🥺

Hvordan jeg overlevde barndommen, vet jeg virkelig ikke, men noe var bra også. Da vi hadde besøk, var det masse lek og moro ute. 

Sykler hadde de fleste. Til og med min lillesøster før meg. 

Jeg ble skikkelig glad da jeg fikk min første sykkel som 10 åring. En flott DBS. Brun. 

På julaften dro vi ut for å hugge juletreet. Treet var veldig viktig. Det skulle fylle hele veggen i bestestua. Pappa satte på de varme blå lysene vi hadde med fra USA, og alle andre lys i rommet var slukket. Stemningsfylt.

Skoletiden var tøff. De ( pappa) krevde gode karakter av meg, og ikke minst disiplin. Likevel lærte han meg å sloss. Hvordan en knyttneve skulle være😖

Jeg lovet meg selv, at aldri skulle mine barn oppleve dette.

Nei, gode tanker nå Sylvia. Kun det gode du husker nå!

Vi hadde ofte besøk. Mamma var god til å lage til en del for oss barna. Som med egghunt, så malte vi 50 60 egg som mamma gjemte, Halloween, osv som vi hadde med fra USA . Og vi ba gjester. 

Mamma bakte mye. Og jeg var nesten alltid med henne. Jeg lærte enormt fra henne der på kjøkkenet.

Etter middagen, og selvfølgelig oppvasken, hadde mamma og jeg tid for hverandre. Vi kunne nyte en kaffekopp og dvele over gode ting.❤️

I dag er det dessverre ikke bare å dette inn i døra. Det savner jeg. Kaffekoppen på bordet og koselig prat mellom venner, familie og bekjente.

Du verden. Vi har så mye mer nå. Jeg klager virkelig ikke på det. Ikke er vi så strenge eller underdanig av de autoritære og høye stillinger heller. Vi er alle dus. Og jeg føler vi alle stiller likt i køen etter livbåten vår går ned.

Jaja, beklager. Det ble bare noen tanker i dag om fortiden.🥺

Måtte få ut litt i dag.😔

Ha en nydelig dag alle sammen👵🏻