mandag 11. mai 2020

Vandring langs den gamle grusveien



For mange år siden da jeg var ung, 
Fylte ungdommelig energi koppen min,   
Jeg var opptatt av det å eksistere og overleve  
Synes livet var til tider vanskelig og tungt.

Jeg vandret mye langs den gamle grusveien, 
Bruskorker plukket jeg opp som en vane, 
En ett øring, ti øring, eller en fem ørering  ville ofte fange blikket mitt,  
Tankene svirret om søtsaker, eller legge vekk for å gi noen en gave.

En kule med tyggegummi kostet en 1O ører,
Sjokolade hos Natalie du kan få minst to,
eller en snipp pose med rester.
En tur til butikken var innbydende,
Sverre Drange hjalp meg med å pakke varer i
gråpapir
Mye lettere å bære for meg. I mitt sinn var det
milevis å gå.

Full fart heim for å få lov til å kunne leke litt, gjemme unna det jeg fant.
Mamma bare så på meg med triste øyne og ristet på hodet,
Klærne trengte vask, og mammas hender så vonde, kunne ikke henge dem til tørk  
Og ikke minst, jeg hadde ikke redd opp senga enda.

Jeg jobbet så godt min unge kropp kunne.
Pustet og peste opp som en oppblåst belg , 
Jeg mumlet inni meg, sutret og stønnet, men ikke
et ord kom over mine lepper. 
Jeg visste bedre enn å ikke utføre pliktene mine,
Misnøye ble ikke tolerert. Jeg skulle hjelpe til der jeg kunne.


Jeg så mamma betrakte meg i øyekroken. Hun så trist ut.
Klær i balja i kjelleren måtte vaskes, og vries. Mine hender så såre
Den gamle kalkunen spradet forbi, stolt og mektig
Mens jeg hørte traktoren av pappa i det fjerne.


Navnet mitt ble ropt og brøt stillheten,
Jeg visste jeg var i trøbbel igjen,
Virket som om uhell og trøbbel ville alltid forfølge meg, Skamløshet føltes som det var min bane i livet.

Mamma møtte meg halvveis på vei inn igjen fra kjelleren, Hun var lei av mine forsinkelser og unnskyldinger, Hun tok min skinnende ny funnet 25 øring fra meg, mens hennes tårer rant nedover kinnet Hun sa at jeg kunne få den igjen om noen dager, hvis jeg lystret

Hjertet mitt sank som en stein i brønnen. 
Følte meg urettferdig behandlet.
Jeg hørte pappas stemmen, og forsto 
Jeg begynte min vandring på den gamle grusveien igjen. Der jeg så opp på Venus og bad en liten bønn

 Den gaven jeg hadde tenkt å bruke pengene til, ble knust. Jeg hadde samlet mine ører, og manglet de siste til å kunne kjøpe mamma hennes fødselsdaggave og de pengene hadde mamma i lomma. Jeg visste av erfaring at pappa ville ta dem fra henne. Jeg gikk heimover igjen med sakte skritt. 


I det jeg kom inn døra, så jeg mamma med hendene dypt i oppvaskkummen mens hun nynnet på en av sine gamle sanger. Dette gjorde hun ofte som om hun stengte ute resten av verdenen. 
Jeg la armene om hennes midje, og gav henne den største klemmen jeg kunne
Jeg ville vise henne henne min kjærlighet for henne


Min gave til henne fikk vente. 
En dag vil jeg sikkert ha nok penger til å kjøpe gaven til henne 
Kanskje et nytt skattefunn langs den gamle grusveien

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Håper dere legger igjen en kommentar. Ha en flott dag