onsdag 26. januar 2022

Har du noen gang?

Har du noen gang sett en morgengry,

Når solen kom over bakketoppene,

Mens du sitter der og fremdeles gjesper,

Og vår verden virker så fredelig, stille og god?



Sitte helt still uten å lage en lyd,

Hører kun små rop fra en morgenfugl på sin ferd,

Eller kanskje hanegal i det fjerne?

Dette er lyder jeg ofte har lyttet til.



Har du noen gang sett en sidensvans,

Så vakker og så fargerik,

På jakt etter en velsmakende meitemark,

For å mate hennes sultne små med?



Har du noen gang sett en hønemor,

Samle ungene hennes sammen under vingene,

Hvor hun forsiktig svever vingene over dem,

For å skjerme dem fra været?



Har du noen gang undret deg over fargene på en regnbue,

Eller designet på vingene til en sommerfugl?

Har du noen gang stått og stirret en klar dag,

På de hvite skyene på en vakker blå himmel?



Har du noen gang gått gjennom en eng,

Med grønn fløyel under føttene, hvor hestehovene danser glade?

Har du noen gang vasset barbeint gjennom en rolig, kald bekk?

Nei? Da har du gått glipp av en godbit.



Har du noen gang lagt deg på ryggen om natten,

Og stirret på de vakre blinkende stjernene,

Blitt overrasket over hvor nærme de virket,

Selv om de egentlig er veldig langt borte?



Har du noen gang sett en travel maur,

Og bli fylt med total overraskelse,

På hvordan den klarer å «flyttet fjellet»

Mange ganger størrelsen av sin egen størrelse?



Har du noen gang plukket en duggvåt rose,

Drømmende duftet inn lukten og betraktet dens skjønnhet?

Har du noen gang smakt kjølig forfriskende vann,

Som en har tatt opp med tau og bøtte fra en brønn?





Har du noen gang sett ei humle,

Fylt med gult blomsterstøv fra en blomst,

Og lurt på nøyaktig hvor mange ganger,

Dens vinger beveger seg på en time?



Så mye jeg tenker på om de små gledene 

Vi glemmer så lett de små tingene i hverdagen 

Våre dager er ikke i mangfold. 

De bør nytes hver eneste sekund vi har



Ha en vakker dag alle sammen. Nyt hele dagen. 

mandag 24. januar 2022

En vakker, lykkelig blomst





Det er en liten, lekker blomst,

som løfter sitt gylden øye opp og frem,

Uten et eneste snev av skam,

Strekker det øyet frem helt opp mot himmelen,

Likevel, så søt, vakker og fri for all falskhet,

Det fengsler mitt blikk og varmer mitt hjertet!



Om kvelden når jeg legger meg

Kan jeg se stjernene skinne vakkert over hodet,

Der de små struttende, hvite vakre blomstene

Setter spor på alle nattens eng.



Mens trærne fremdeles er bladløse,

Mens jordene er nakne og sorte,

Så kommer prestekragene frem og strekker sin hals

Våren lyser rundt oss 

Lyser opp både hjertet og sjel hos noen og enhver.



søndag 16. januar 2022

Vingeslag





Følg hjertet ditt,

Stå alltid for det du tror på.

La aldri et snev av tvil,

Holde deg tilbake for det du kan oppnå.


Strekk deg ut mot stjernene,

Ikke vær redd for å følge dine drømmer.

Du må aldri, aldri gi opp,

Uansett hvor vanskelig og hardt det kan virke.



Som den kokongomsluttede sommerfuglen,

Som vokser ut sine vinger for hver nye dag som går.

Han sliter til han bryter gjennom,

Når han er fri, sprer han vingene og flyr ut i det fri.


Han svever inn i det store ukjente,

Hvor han aldri har vært før.

Klar til å møte verden,

Entusiastisk og ivrig etter å utforske.



Han vet ikke hva som ligger foran ham,

Likevel går han fritt  og spent fremover.

Hans besluttsomhet holder ham ikke tilbake,

Ettersom selvtilliten i ham vokser for hvert vingeslag han slår.


For det er bare en sommerfugl,

Som er redd for å folde ut vingene.

Som aldri får oppleve gledene,

Den prestasjonen og oppfyllelsen gir.



Vi bør alle sammen prøve å etterligne 

denne flotte sommerfuglen

Der den flakser med vingene for å se

For å leve for hvert sekund

Og ikke gjemme seg bort et sted



torsdag 21. oktober 2021

50 år siden vi ble sammen den varme oktober kvelden



Jeg møtte ham på en varm

Nydelig oktober kveld

Månen var så lys og varm

Skulle ikke engang tro det var høst


Musikken spilte

En myk romantisk sang

Nesten alle omkring meg danset

Til de søte vakre tonene som fylte lokalet


Jeg satt helt alene en stund

Venninna mi var opptatt og

Hun prøvde å se en annen vei

Jeg tenkte at jeg kanskje like godt skulle dra hjem




Jeg satt der og så ned, følte meg nesten i veien

Da jeg kjente tilstedeværelsen av noen

Jeg kjente at vedkommende satte seg

I stolen rett ved siden av min, 

En varme kom mot meg


Blyg sendte jeg vedkommende et overrasket blikk 

Han satt der rett ved siden av meg

Så kjekk han var. Så nær

Hans varme smil som han sendte mot meg



Jeg gav ham et mildt smil tilbake, 

Og var skikkelig nervøs

Han smilte, reiste seg på beina. 

Plutselig sto han der

Han rakte ut handa mot meg, og sa

Kan jeg få denne dansen


Vi har nå danset i 50 år siden den kvelden

Min elskede mann sier fortsatt

Kjære elskeden min, kan jeg få denne dansen

Også for resten av vårt liv.

Jeg er heldig



søndag 17. oktober 2021

Gode gjerninger



Så gode gjerninger

Plantet i hjertet vårt

Som frø av ekte god kjærlighet 

Hvorfra gode erindringer vil vokse.

Kjærlighetens frø plantet dypt

I hjertet hos familien

Gir subtile handlinger og gjerninger



Høstet i årene som kommer,

Mellom forelder, barn og barnebarn.

Selv om det aldri blir sagt et ord

Vil kjærlighetens aura sveve så nær

Og hjertet vårt kan høre

Den myke hviske fra deres hjerter

Mitt hjerte varmes av de som deler kjærlighet

Gjennom årene hvor vi sammen deler gleder og tårer.



Kjærlighet har et helt eget språk

Talt gjennom kjærlige ord og gjerninger

Sådd som frø, som får næring

Som springer til liv

Og hvis den ble ivaretatt med kjærlig omsorg

Vil alltid være der. Hos oss



I livets vinter, som kommer mot oss

Lenge etter de fruktbare årene er borte

Og med det all usikkerhetens snø og is,

Vil vi høste kjærlighetens varme

Den vil omgi oss og gi kjærlighet


Varme og glede oss med søt fred og varme

Som om kjærligheten gir hjertet vårt 

En mild ekstra klem.



lørdag 4. september 2021

Minner fra i går…


 God lørdag morgen folkens 👵🏻


Mens jeg sitter her i godstolen og tenker på fortiden,

håper jeg at livets gode minner vil komme i tankene mine. Jeg maner dem frem.

Jeg tenker også på i fjor, og hvor raskt det året gikk, til tross pandemien.

Tankene går til våre venner og familie, og hvordan vi forandrer oss nå som tiden fly forbi. Eller mot oss som kineserne sier.


Mamma og pappa ikke lenger her, borte for et hav av år siden, men det de lærte meg som barn, det sitter som støpt. Både på godt og vondt.😔

Om hvordan jeg skulle oppføre meg offentlig og ikke snakke i utide. Ikke ta til seg mer enn en kunne spise. La mannen i huset ta først og mest🤔 Mannens ord var lov.🥺

Ikke avbryte når de voksne snakket😔



Jeg lærte meg verdien av penger og hvordan jeg måtte jobbe for det. Aldri tro penger dalte ned fra trærne. Jeg måtte jobbe for de ørene jeg fikk. Ikke tro jeg fikk noe gratis. Være presis og nøye.

Løfte hodet med stolthet og aldri, aldri tro jeg var bedre enn noen andre. For det var jeg ikke


Jeg lærte å ikke snakke vondt om andre. Som mamma sa, Vi vet ikke om det stemmer, Det er garantert mye i historien vi hører som ikke er sant. Vi er ikke bedre enn dem, Neste gang kan det skje oss. Osv osv.



På skolen lærte vi om ABC, lesing, regning osv. Vi jenter måtte neie og guttene bukke for lærer, prest, lege osv 

Vi måtte holde døra for dem så de kunne gå rett inn, og slippe å åpne selv.🥺

Hvordan jeg overlevde barndommen, vet jeg virkelig ikke, men noe var bra også. Da vi hadde besøk, var det masse lek og moro ute. 


Sykler hadde de fleste. Til og med min lillesøster før meg. 

Jeg ble skikkelig glad da jeg fikk min første sykkel som 10 åring. En flott DBS. Brun. 



På julaften dro vi ut for å hugge juletreet. Treet var veldig viktig. Det skulle fylle hele veggen i bestestua. Pappa satte på de varme blå lysene vi hadde med fra USA, og alle andre lys i rommet var slukket. Stemningsfylt.


Skoletiden var tøff. De ( pappa) krevde gode karakter av meg, og ikke minst disiplin. Likevel lærte han meg å sloss. Hvordan en knyttneve skulle være😖

Jeg lovet meg selv, at aldri skulle mine barn oppleve dette.



Nei, gode tanker nå Sylvia. Kun det gode du husker nå!

Vi hadde ofte besøk. Mamma var god til å lage til en del for oss barna. Som med egghunt, så malte vi 50 60 egg som mamma gjemte, Halloween, osv som vi hadde med fra USA . Og vi ba gjester. 

Mamma bakte mye. Og jeg var nesten alltid med henne. Jeg lærte enormt fra henne der på kjøkkenet.

Etter middagen, og selvfølgelig oppvasken, hadde mamma og jeg tid for hverandre. Vi kunne nyte en kaffekopp og dvele over gode ting.❤️



I dag er det dessverre ikke bare å dette inn i døra. Det savner jeg. Kaffekoppen på bordet og koselig prat mellom venner, familie og bekjente.

Du verden. Vi har så mye mer nå. Jeg klager virkelig ikke på det. Ikke er vi så strenge eller underdanig av de autoritære og høye stillinger heller. Vi er alle dus. Og jeg føler vi alle stiller likt i køen etter livbåten vår går ned.



Jaja, beklager. Det ble bare noen tanker i dag om fortiden.🥺

Måtte få ut litt i dag.😔

Ha en nydelig dag alle sammen👵🏻

mandag 30. august 2021

Dele av oss selv



En godhet vil vokse og man vet aldri hvor langt krusningene går, 
Ei heller ikke hvilken liv det vil berøre.
Å vise kjærlighet til alle som lengter etter det
Bygger et solid grunnlag som kan vokse til et vakkert liv

Et vennlig ord talt, kan helbreder et knust hjerte
Som en beroligende balsam 
Et smil i riktig øyeblikk
Kan løfte en urolig sjel
Sliter vi med å være dristige og våge å ta et nølende skritt?
 

En søk for å gi en hjelpende hånd, gi nødvendig hjelp
til en som er desperat og redd
Det kan være som en livline til en druknende 
Klare å hjelpe vedkommende til sikkerhet.

Et klapp på skulderen, et varmt kompliment 
Også til en som er svak og gammel
En vond følelse som tristhet, forlatt og alene
Trenger en god hjelpende hand

Sympatisk godhet som oppmuntrer de som ligger nede til å fortsette,
Er mer verdifullt enn gull.
Man vet aldri når det gis, eller 
Hvordan en godhets handling
Vil risle som bølger av havet 

Vi vet bare at godhet risler godhet til de som deler.



torsdag 15. juli 2021

En ny dag



Blomstene nikker på hodet når vi passerer dem,

Bladene deres ser ut til å bølge seg mot oss i en hilsen,

Farger i duftende aroma og mengder.

Vi fanges, trekkes inn i en vidunderlig opplevelse. Idyll


Trærne pyntet i sine nye, vakre klær,

Utblåst i forskjellige de vakreste grønne fargetoner,

Fugler fremdeles gjemt, kamufler, hørt gjennom synger sanger,

Dagen er i ferd med å våkne.



Svaiende gresstepper i rike enger,

Ville blomster, gule tepper som farger den gressete knollen

Små harer, ekorn hopper gjennom tette trær og gress,

Slutter aldri å imponere meg. Fenge med. Tanker spinnes


Dagene er nå gode, varme og aldri så lyse.

Tørker bort fuktigheten av morgendugg på blomst og trær,

Små spirer vokser fra begravet frø, roser i full blomstring

Når naturens skjøre livssykluser begynner på nytt.



Se rundt deg på all denne skjønnheten,

Se alle de fantastiske underverkene ditt blikk fanger.

Jeg takker daglig for alle disse vakre ting,

Jeg strekker meg, takknemlig for å oppleve enda en ny dag.


tirsdag 16. mars 2021

Tiden flyr, La oss leve det til det fulle



De sier tiden flyr når du har det gøy,

Så jeg må ha hatt en fest av et liv!

Kroppen sierfra. Helt fra soloppgang til solnedgang

De dagene jeg har ikke fullført noe i det hele tatt.


Jeg står opp så tidlig som kroppen tillater det ,

Starter dagen med masse hverdagslige ting.

Timeglasset går snart tom for sand.

Jeg hører en fugl på fugleuret synger, Kroppen knirker!




Akkurat når jeg kommer dypt inn i dagen min

Begynner ofte telefonen å ringe.

Jeg har ikke tenkt å stoppe eller gjemme meg bort

Så hører jeg en e-post eller snap plinge!


På slutten av dagen er det alt dette støvet

Jeg hadde tenkt å ta det rundt middagstid.

Jeg mente det, men så bare lett på det og snudde

Lukket døren og gikk ut av rommet og inn til TJ.



Jeg har hørt at til støv skal vi gjennoppstå

Så jeg ser ofte på støvet og tenker...

Er dere en av mine døde venner 

Som besøker meg så koselig nå? Jeg skal la dere være i fred.


Når dagen er på hell, og jeg har fått med meg minst

En god latter gjennom min dag, tenker jeg

Kanskje har jeg klart å gjøre litt fornuftig

Eller kanskje ble det mange pauser etter vondtene mine



Likevel er livet ment å bli levd. Nydt og kjærtegnet

Livet er virkelig en vidunderlig glede.

Dagene ville sannsynligvis bli lettere 

Hvis jeg kunne kaste de distraherende smertene!


I morgen får jeg nok gjort litt mer,

Eller rett og slett kanskje ikke.

Selv om jeg ikke rekker over støv eller annet,

Vil jeg finne tid til å ha det gøy, 

For livet er en fest Sammen med TJ


Ha en nydelig dag alle sammen


Å være kronisk syk, betyr ikke at en trenger sympati.

Å ha en sykdom som ikke er synlig for alle, kan være meget slitsomt til tider.


En får høre når noen får vite jeg har vond rygg er: ÅÅÅ det vet jeg hva er, jeg bare gjorde slik eller sånn, så ble jeg frisk. Prøv det. 

Jeg kjenner hjertet gråter da. 

For jeg har prøvd alt. og nå mener jeg alt. Da jeg lå på operasjonsbordet, stoppet de, og sa, nei, dette våger vi ikke. Det vil ikke bli bedre av dette. Vi stopper.

Ergo, det går ikke hos meg.

Så er det gikta, muskelsykdommen, skjelettet, knærne, hjertet osv osv.. De vet ikke hva jeg går gjennom hver eneste dag i livet mitt, men likevel så hører jeg, Trim, gå turer, du må gjøre sånn eller slik, for jeg ble god, Stå opp av stolen og kom igjen

Hva søren tror de jeg gjør?? Jeg gjør alt det jeg kan, og prøver å holde humøret oppe og ikke minst motet oppe for å bli bedre. Jeg prøver å se etter gleden i hver eneste dag. Jeg prøver ikke å bare sitte. Jeg prøver virkelig.


Hjertet mitt gråter.

Kanskje dette vil belyse litt av min hverdag 


Å være kronisk syk kan være ganske ensomt, særlig når en har en sykdom som ikke vises på utsiden. Og for mange er det vanskelig å skjønne hvordan en kan være så syk men likevel se så frisk ut. Så godt du ser ut... 

Sykdommen min forårsaker smerte, stivhet og ømhet i store muskler, vanligvis rundt skuldrene, øvre armer og hofter. Hendene som vrir seg i smerte, ryggen som nektet å samarbeide for sine smerter. Et lammet bein, og meget vanskeligheter med å kunne gå naturlig. Vonde knær som er utslitte, og med feil belastninger også pga feil stilling med bøyd rygg. Brusken er borte, og kneknoklene er meget skadet.

Hverdagen blir forandret. Jeg kan dessverre aldri riktig planlegge dagen min, uten at jeg kan forvente at den blir annerledes. 

For min del så går jeg lite ut. Og de gangene jeg går ut, så viser jeg slettes ikke omverden at jeg lider. Jeg prøver å vise alle at jeg har det ok, men inni meg er det rett og slett forferdelig. 

Selv om nå for tiden er det tydelig for jeg klarer ikke gå/stå lenge av gangen. Ryggen river meg nesten ned.

Noen sier jeg bør vise det, bør si fra, men jeg forstår ikke hvorfor jeg bør det liksom? For medynk? Jeg er ikke ute etter det. Det jeg egentlig vil er å ikke bli baksnakket for jeg ikke viser alle hvordan jeg egentlig har det. Eller fordi jeg gjør mitt aller beste med å klare meg i hverdagen.

For jeg prøver alt jeg kan for å leve "normalt" og tar smertene som der kommer, etter det... 

Jeg har en skade før denne sykdommen rammet meg som jeg har slitt med, men til vanlig klarer jeg å skjule det for omverdenen hvordan jeg egentlig har det. For jeg lever med konstante smerter. Noe som ikke som vises på utsiden. Smerter jeg ikke vil skal overvinne over meg.

Nei, jeg bruker ikke krykker eller gips, så derfor kan jeg liksom ikke feile noe, hviskes det om... 

Hun klarer jo det, eller det. Og du verden, Hun spiller da golf. (Jeg MÅ bruke golfbil, noe de ikke forstår)

Jeg smiler og prøver å se det positive i det meste, men til tider er det vanskelig. Jeg hører det hviskes og tiskes. .. 

Hun klarer jo det, så hun kan ikke feile noe osv. Hun faker bare osv osv 


Det "de" ikke ser er når jeg er alene. 


Når jeg gråter og ligger som en ball på gulvet og ikke klarer å komme meg opp av gulvet. 

Når ryggen føles at den er revet av, og en aldri kommer til å klare å reise seg noensinne igjen. 

Når nettene blir enormt lange for jeg verker og vandrer opp og ned i ganga, for å kunne døyve smertene ...litt bare. 

Når jeg ikke makter å få klær på engang. Klarer ikke smøre meg mat eller noe, og min kjære mann må både kle meg og smøre meg mat. 

En kopp kaffe er vanskelig til tider. For koppen blir for tung, og kanna for vanskelig å åpne. 

Isjiasen som er som er rent helvete til tider, Joda, jeg gjør øvelser for det HVER DAG

Litt av min hverdag. 

Smerter... 


De vanligste er stivhet, smerte, verking og ømhet av de store musklene rundt skuldrene og overarmene. Ryggen som ikke være villig til å bære kroppen uten å falle sammen.

Ganske ofte er mine muskler rundt nakke og hofter er også berørt. De kjennes som om jeg var en bokser som har fått rundjuling

Den stivheten kan være så ille at jeg har problemer med å snu meg i sengen, opp fra en seng eller en stol, eller heve armene over skulderhøyde (for eksempel å gre håret). 

Den stivhet er vanligvis verste første om morgen. Men vedvarer likevel utover hele dagen 

Kanskje.. 

Komme ut av sengen kan være vanskelig. Den stivhet letter kanskje etter en time eller så, men det først etter å komme meg opp fra sengen og som dagen går. For tiden klarer jeg heldigvis det. 

Inflammasjon og hevelse oppstår i andre myke vev i kroppen. 

For eksempel kan sener bli betent. Noe som også skjer.. (seneskjedebetennelse), kan hender eller føtter og enkelte leddene bli hovne. 

Andre generelle symptomer som jeg har er :

- tretthet, depresjon, nattesvette, feber, tap av appetitt, 

- Smerte: dyp, intens, verkende, sviende og/eller brennende, Følelse av ting brekker. Blir avrevne, Som om det er  stein i leddene?

- Stivhet: ofte verst om morgenen. Men vedvarer likevel utover dagen. Kanskje jeg bare blir vant til smertene?? 

- Barometri: forverring ved værskifte 

- Indre frost 

- Hodepine 

- Nummenhet og hovenhetsfølelse: gjerne hender. knær og føtter 

- Synsforstyrrelser 

- Fordøyelsesproblemer og irritabel tykktarm 

- Forverring ved uvant fysisk aktivitet, men kan også hjelpe 

- Forverring ved fysisk og psykisk stress 

- Tretthet, utmattelse og overfølsomhet 

- Søvnproblemer, oppstykket søvn 

- Depresjon, angst, opplevelse av å ha "klump" i halsen, Lett å lukke seg totalt inni seg selv

- Glemsomhet, konsentrasjonsvansker, finner ikke ord. Har "ordsalat" forråd til tider

- Øresus, munntørrhet 

- Svimmelhet, kvalme, oppkast 

- Hyppig vannlating 

Sykdommen er kronisk, og hovedsymptomet er smerter i muskulatur, skjellet og ledd. 

Uutholdbare smerter uten kortison... 

Det verste er likevel for meg er at jeg hele tiden føler at jeg må " forsvare" at jeg feiler noe, For jeg bruker ikke krykker eller er tilført gips. Jeg har avfunnet meg at jeg har disse sykdommene, jeg trenger ikke å forsvare meg for dem.

Og det i tillegg til ryggsmertene jeg konstant har. 

Sykdommen er i meg, ikke utenpå. 

Det heter at en ikke får mer enn en tåler, Jeg syntes i grunnen jeg har fått min del nå.

MEN, når dette er sagt....

Livet er godt for det. Bakom skyene er himmelen alltid blå.

Å være kronisk syk, betyr ikke at en trenger sympati. En vil bare bli sett for den en er. 

Hverken mer eller mindre


Ha en nydelig dag alle sammen.