Du vil kanskje ikke huske, men jeg vil
Du vil kanskje ikke huske
hvor liten hånden din var i min,
eller hvordan latteren din gav ekko
som ringeklokker gjennom hjertet mitt.
Du vil kanskje ikke huske
hvordan jeg vugget deg i timevis
bare for å se deg puste,
eller hvordan ditt søvnige sukk
føltes som en bønn besvart.
Du vil kanskje ikke huske
mine rynkete hender som støttet stegene dine,
eller hvordan jeg hvisket:
Jeg er her, jeg går ingen steder, du kan slappe av.
Men jeg vil.
Jeg vil huske første gang
du sa navnet mitt som om det var en sang.
Jeg vil huske dine klissete, ømme kyss,
dine ulikt matchende sokker,
og måten du lyste opp på
da jeg kom inn i rommet.
En dag vil du kanskje ( og er) være for stor for fanget mitt,
men aldri for hjertet mitt.
Så jeg vil holde fast ved disse øyeblikkene
mens du vokser fra dem.
Fordi du kanskje ikke husker.
Men jeg vil.
For alltid.
