I Livets Siste Kvartal

«I livets siste kvartal»

Mange av oss er i det siste kvartalet av livet sitt, og det jeg deler her, deler jeg uten politikk, religion, eller rasekort tanker her. 

Bare milde tanker:

Du vet, tiden har en måte å fange deg, heldigvis er vi usikre på hvor raskt den går.
Det føles som i går at jeg var ung og klar for å starte voksenlivet. På en måte føles det som evigheter siden, og jeg lurer på hvor årene har blitt av. Forduftet liksom.
Jeg vet at jeg levde dem alle.
Jeg husker alle mine håp og drømmer. 

 

Jeg husker planene jeg la.
Og plutselig, her er jeg i siste kvartal.
Hvordan kom jeg hit så fort?
Hvor har årene blitt av og hvor ble det av ungdommen min?

Jeg kan huske å se på eldre mennesker og tenke på hvor lang tid det vil ta før jeg kommer dit de er. At jeg fortsatt var i ungdommen, at jeg hadde mange år foran meg. På den tiden kunne jeg ikke engang tenke på å være der jeg er nå.
Og likevel, her er jeg.

De fleste av vennene mine er pensjonerte, de har alle grått hår, (uten de som farger det, selvfølgelig) de beveger seg mye saktere enn de gjorde, og når jeg ser på dem, ser jeg eldre mennesker. Noen er i bedre og noen dårligere tilstand enn meg. Men jeg ser den store forskjellen. De er ikke lenger de ungdommelige, bekymringsløse, fulle av livets livsglede.

Akkurat som meg, viser de alderen. Og vi er nå de eldre vi pleide å se på og trodde det fortsatt var et langt stykke unna.

Jeg opplever at i disse dager, det å ta en dusj påvirker pusten nå, og energinivået mitt er så langt fra på topp. 

En ettermiddagslur er ikke bare en godbit, det har blitt en liten «nødvendighet.» Og hvis jeg ikke gjør det, kan jeg finne meg selv i å sovne i den samme stolen som jeg begynte å lese eller se på TV i.

Nå har jeg gått inn i denne nye sesongen av livet mitt, totalt uforberedt på ubehag, plager og smerter, tap av energi og styrke og evne til å gjøre det jeg kunne, men noen ganger ikke. 

Jeg vet i hvert fall at selv om jeg er inne i det siste kvarteret og jeg ikke aner hvor lenge dette kvarteret vil vare, når tiden min på jorden er over, venter et nytt eventyr også.

Ja, jeg har ting jeg skulle ønske jeg aldri hadde gjort. Likevel så takknemlig for de jeg gjorde. Det er alt i en levetid.
Og hvis du ikke er i siste kvartal ennå, vil jeg minne deg på at det kommer raskere enn du kunne forutse. Gjør de tingene du fortsatt vil gjøre så snart som mulig. Ikke utsett. Livet går på raske bein.
Gjør i dag det du kan.
Det er ikke noe løfte om at vi alle vil se årstidene i livet. Lev for i dag. For nå.
Si ordene til de du elsker. Ofte.

Forhåpentligvis vil noen sette pris på tingene du gjorde for dem. Og hvis de ikke gjør det, er det også greit.
Livet er virkelig en gave. Bare vær glad. Det er tross alt ditt valg.
Og husk at helse er en skatt, ikke rikdom, gull og sølv, eiendom eller banksaldoen din.
Du tror kanskje at det er best å gå ut, men tro meg – det er bedre å komme hjem.

Du kan glemme navn og det er greit, for noen har allerede glemt at de kjente deg.
Tingene du brydde deg om tidligere, kan du miste interessen for.
Hvis du sovner i favorittstolen din, bli der.
Å bli eldre er fantastisk. Det er behagelig. Den er full av minner som du aldri blir lei av. Det er en absolutt skatt.
Ta vare på deg selv.

Et livslangt ekteskap💞

 

Las for en tid tilbake et langt stykke om hvordan noen har et livslangt ekteskap og får det til å virke 

Den gangen tenkte jeg at dette ligner en del 

på oss to gamle her heime🫣

men tankene vandret litt videre, til at det handler mer enn hva øyet ser for alle omkring. Også for de involverte. 

Det handler om noe ekte som er verd å holde fast med, 

en som en virkelig elsker🫶

Ok nok om det. Uansett kom jeg på dette igjen nå etter morgen praten med min kjære TJ.💞

Et livslangt forhold er nok ikke det alle tror det er.

Det kan være det, og jeg skal ikke påstå det som fikk meg på disse tankene til å tro dette er det helt rette, men les og tolk selv. 💞

Det er ikke å våkne tidlig hver morgen for å lage frokost og spise sammen. Det er ikke å kose sammen i sengen før dere begge sovner fredfullt i armene på hverandre hver kveld. 

Det er ikke et rent hjem og et hjemmelaget måltid hver dag.

Det er også om noen som «stjeler» alle fjernkontrollene eller snorker som en motorsag. Eller lar dører stå oppe uten grunn. Ha sine «skal bare» øyeblikk 🫣

Det er noen ganger lukkede dører som egentlig er lett å åpne hvis en ønsker, og noen ganger harde ord, uenighet og den stille behandlingen til hjertene leges eller at en av de involverte kommer, en snakker sammen og en begynner om igjen fra start. Legge det bak seg.  

Så...tilgivelse! Den er viktig🥰💗

Det å komme hjem til den samme personen hver dag som du vet elsker og bryr seg om deg, på tross av og på grunn av den du er. 🥰

Det er å le av den ene gangen du ved et uhell gjorde noe dumt. Også når du er i det sprøe hjørnet.🫣

Noen som ikke forstår, men prøver likevel når hodet spinner og lever sitt eget liv🫣

Det handler om skittentøy og uoppredde senger uten å peke finger. Uten å kjefte. 👍

Det handler om å hjelpe hverandre med livets harde hverdag! Være der for dem. 

Det handler om å svelge de gnagende ordene i stedet for å si dem høyt.❤️

Det handler om å spise det billigste og enkleste måltidet du kan lage og sette deg ned sammen klokken 20.00 for å spise fordi dere begge hadde en gal og tøff dag. 

Det er når du har et følelsesmessig sammenbrudd, og din kjære ligger hos deg og holder deg og forteller deg at alt kommer til å bli bra, og du tror på dem. 

Du vet de snakker sant💞

Det handler om når barndommen prøver å gripe tak i en, og din kjære hjelper deg å slippe taket i den i stedet for å bli begravet med den💞

Det er når «Netflix, Viaplay. » bokstavelig talt betyr at du ser på Netflix og Viaplay og henger sammen. 

Det handler om fortsatt å elske noen selv om de noen ganger gjør deg helt sinnssyk, sint og sårer følelsene dine. (Har lært at ingen sårer oss, vi velger selv hvordan vi oppfatter tingene, ordene og følelsen omkring dette. Det vonde kan en kanskje slippe, hvis vi er bedre til å spørre opp igjen om det var sånn de mente ordene før en føler en blir såret)👍🫶 

Den som elsker deg om du er for feit eller tynn, glad eller gretten, ung eller gammel.

Å leve med personen du elsker trenger ikke å være perfekt, og noen ganger sikkert er det nok vanskelig for mange i perioder, men det er fantastisk, trøstende, varmt, ekte, godhet, kjærlig og noe av det beste du noen gang vil oppleve.❤️

Prøv å pust i maven av og til og se det flotte mennesket du har valgt å tilbringe livet med. 

Vedkommende er verd å jobbe for.  

Ha en god og fin dag

Mammaen min. 🌻🥰

 God morgen folkens🌻

I går gikk tankene til mammaen min
Og det har det gjort mye i det siste. Hva hun sa, hva jeg lærte, hva jeg har tatt med meg videre i livet. osv

Mamma kom med gode lærdomsord og veldig mye som kommer til meg ofte. Hun sitter liksom på mine skuldrer til tider.

Så nå lirer jeg av meg noe her🫣
Jeg lærte av min mamma 
At kvinner er sterke, og vet det nesten ikke selv
Jeg lært at livet kan være vanskelig, måtte bite tenner sammen og aldri gi opp

Hun lærte meg at det å være myk, 
Og hjelpe de som livet var vanskelig for
Prøve å beskytte alle dem en kunne
Som allerede har fått store vonde arr

Hun lærte meg å jobbe hardt, og ikke klage
At lek kom i andre rekke, 
og kun hvis det ikke var mer jobb å gjøre. 
Sa at en kunne drømme seg bort om natta. 

En skulle være ydmyk å være forsiktig med dem
Som er tøffe og harde mot seg selv
Hun sa alltid, jeg måtte dele av min kjærlighet
Og ikke tenke på meg selv
Hun sa alltid jeg måtte stå opp mot alle dem
Som trodde de var bedre enn andre

Jeg måtte løfte haka og holde hodet mitt høyt
Spesielt når jeg var nedstemt og følte meg svak
Jeg måtte lære meg å bøye hodet, 
og be om unnskyldning 
Når jeg hadde feil, og gjorde noe galt

Måtte vite at det alltid finnes
Et sted jeg hørte hjemme, inni meg selv
Jeg måtte se fremover og stole på min fremtiden
Verdsette fortiden min(denne var vanskelig for meg)

Vite livet mitt var som et skjørt glass
Som fikk knas og sprekker som livet steg frem 
Det hun lærte meg mest
Om livet og av mitt eget verdi 

Jeg måtte vite det var mannen i huset som bestemte. Måtte tie når de snakket, gi dem først og mest ved matbordet, og sette dem før alt annet. Jeg var annenrangs  

At det kun var meg selv som kunne leve livet mitt og bestemme og forme det som jeg ønsket det å bli.

Jeg vet ikke om moren din lærte deg noe av det samme, Men hvis hun ikke har det, Vel, da vil jeg fortelle deg noe viktig.

Du fortjener bare det beste
Slutt å drømme, og aldri gi opp💞
Ok I dag har jeg virkelig lirt av meg. Sorry🤦‍♀️
Ha en så nydelig dag som du kan, alle sammen👵🏻