lørdag 18. april 2020

Det er vår





Jeg hørte to gråspurver snakke sammen i morges,
De satt på garasjetaket utenfor soveromsvinduet vårt.
Det så ut til at det bygget seg opp til en kraftig en krangel
Over noe en vakker blåskrike hadde sagt.




"Han fortalte oss forrige uke at det var vår," sa den ene,
"Og vet du hva som skjedde da?
Himmelen ble grå, nesten sort og overskyet,
Og dagene ble forvandlet til vinter igjen. "



"Riktig," sa den andre behagelig,
"Men jeg hørte faktisk fra en Linerle denne uken,
Og Linerlen sa i en myk, syngende stemme mens den vippet på stjerten
Våren er definitivt her DENNE uken. "



Kaklingen ble høyt i den diskusjonen de hadde mellom seg,
Det virket som mange av de andre fuglene ble med.
Tross alt er en snakk om våren, veldig alvorlig,
For det er da nytt liv begynner.

"Vel, jeg vet ikke," sa den tvilende Gråspurven,
"Når jeg ser våren komme, 
når jeg føler det på meg, så vil jeg tro det."
"Men du kan ikke se våren," sa den andre.
"Du smaker på det, og lukter på den, og føler den."



De fortsatte skravlingen, høylytt og virket nesten sint
Solen kom veldig sakte opp.
Det drysset sine stråler over åsene og dalene
Med en varme som var for vanskelig til å skjule.

Den sterk tvilsomme spurven så over venstre ving,
Og ansiktet hans var fullt av overraskelse.
"Hva er det?" Spurte han veldig sløvt.
"Det er vår," sa den andre og skygget for blikket.



"Men du sa at du ikke kunne se våren. Løy du?!"
"Nå ser jeg at jeg tok feil! Beklager så mye."
Og når solen brast fullere, varmere og mer strålende enn dagen før,
Brast de to troende spurvene i  en vakker duett




onsdag 15. april 2020

Mammas dverg-høns



Da jeg var ung, hadde mamma mange dverg høns,
På baksiden av huset, foran og 
overalt på tunet, spankulerte de
Alle regnbuens farger,
Noen med krans rundt hodet, andre rundt føttene.

Kongen var selvfølgelig hanen av hønsehuset,
En gjennomsnittlig hane, faktisk, 
men som prøvde etter alle kunstens regler,
Å overholde orden hos hønene,
Og trodde han klarte å skremme oss unger bort.



Han spankulerte og kaklet avsted, 
men ingen tok notis av ham,
Klappet med vingene som om han ville komme med en advarsel,
Han trodde han var sjefen i hagen, 
og overså dronninga Gullhøna som var sjef.
Hans forsøk på å gale hver morgen, var nytteløst.

Hønsene overså han, stakkars, og gav han god plass på tunet,
Når han begynte å spankulere, for å få kontakt,
overså samtlige av hønsene han totalt
Ikke så mye som et blikk fikk han.
Han gikk ensom rundt og trodde han kunne overvinne hønsene.



Han trodde nebbet sitt var et sverd,
Denne hanen så  kanskje ut som han var robust,
Mens han i virkelighet var ikke verd å ha som hane, 
Han kunne ikke utføre jobben sin. 
Var bare der for glede for oss unger. 

En morgen fant jeg han liggende med føttene i været
Han hadde rett og slett sluttet å være hane mer.
Forsiktig løftet jeg opp denne stive kroppen
Og bar han inn til mamma, for å få det bekreftet han var ikke mer



Mamma så på meg, så på hanen og sa. 
Vil du begrave han for meg, Sylvia
Nå kan hønsene få fritt spillerom for seg selv sammen med kalkunene
Eggene som det beistet åt opp, blir nå egg til oss
Jeg stirret på mamma og sa. Åt opp?

Det viste seg at hanen var en eggtyv. 
Den spiste opp eggene til dverg-hønsene våre
Siden hanen ikke var en dverghane, 
så var ikke de yndige hønsene interessert
Hanen hadde bare fått leve for mamma likte den 
Der den trodde den kunne overvinne et "kvinnfolk"



Så hva fikk jeg med meg av denne historien 
om en liten del av min barndom
Det som ligger mellom ørene mine
er de vakre dverg-hønsene som var rundt beina våre
De jeg kunne løfte opp og klemme
Gullhøna som var gyllen, varm og vakker. 
Og de stolte kalkunene som koste seg sammen med dem


Rett og slett et godt minne som jeg fant frem.

Ha en nydelig dag alle sammen

tirsdag 14. april 2020

Livet er kjært



Livet er som et puslespill for oss,
Kan faktisk være så mange problemer det gir.
Vi kan og bør ikke bare løp raskt gjennom livet,
La oss alle sammen, 
stoppe opp litt for en stund og lukte på rosene.


La oss ta tida til å se på fuglene bygger sine reir,
Høre dem synge så klokkeklart.
Øynene hvile på dem der de glir så raskt forbi,
I nebbet bringer de mat 
til sine nyfødte barn.


Øynene våre bør hvile litt 
på skyene som skifter form og farger,
Som om de flyter over himmelen.
Vi ser figurer, engler og dyr så hvite, 
midt i det blå,
Øynene spiller oss et puss, 
det virker som de kan fly.


Alle de små ekornene som samler nøtter,
De piler avsted mellom grenene og 
vips raskt forbi.
Rådyrene som kommer frem fra sine gjemmesteder, 
De hopper yre rundt i hagen din,
Du lurer kanskje på hvor de har vært hele vinteren.



Bier summer rundt oss, 
Ei humle setter seg for hvile,
Samler nektar alle sammen.
Pollen setter seg fast til den myke pelsen,
Gjemt så det kan fraktes 
snart til andre steder.


Lukk øynene nå, og fyll neseborene med 
de søte duftene i luften,
Ta en liten pause, og føl på denne 
lykkelige følelsen en liten stund.
Kanskje vil alle dine bekymringene fly bort,
Og igjen fylle ditt ansikt med 
et vakkert smil.

Ha en nydelig dag alle sammen



fredag 10. april 2020

La oss


La oss ha fred på jorden.
Fjerne all uro som irriterer vår sjel
La fred herske med tilgivelse av all urett vi har gjort
La det gi oss forlatelse og fred.

La det være fred blant familien.
Fjerne all ondskap, misunnelse og forfengelighet
Alt som forårsaker krangel og uenighet
Fyll livet med fred, kjærlighet og glede.


La det være fred i hele nabolaget
La oss elske vår neste som oss selv
Gi en hjelpende hånd til de som er i nød
Gi kjærlighet og vennskap 
La oss være åpne og gode.

La det ha fred i landet vårt, ja, hele verden
La oss som landsmenn tjene landet trofast
Og la ledere som er valgt, gjøre jobben
Ikke la oss dømme så hardt for valg etter valg
Forårsaker bare til at frykt og mulig tap av frihet.


La det ha fred med kjærlighet
Fylle tomrommet det kan være hos noen og enhver
I hjertene til deg og meg.
La oss SE hverandre, og alle gi av oss selv
I dagene som nå er foran oss. 
La oss kose oss likevel

Ha en nydelig påske alle sammen