Femti, seksti, sytti eller mer

Det er dager hvor jeg føler at jeg er alene i denne verden, og synker i et stort havområde uten redningsvest. Det er dessverre et sted der ingen noensinne kommer til å klare å høre min bønn om hjelp.For jeg viser det ikke til noen at jeg trenger hjelp.

Tomt, som om jeg var den eneste personen igjen på denne planeten.

Som om jeg er et lyn som ingen vil ha noe med. Et grusomt støyende lyn som spjerrer himmelen i to. Som roper.

Og det er ene alene min egen skyld.

For alene er jeg ikke.

Min familie er der for å plukke meg opp igjen når jeg faller. Alltid.

Hjelper meg gjennom alle mine vondter og vanskeligheter.

De gir en skulder å gråte på, en hjelpende hånd, visdomsord, og en enorm mengde på kjærlighet som er noe vi alle sammen trenger. Jeg får masse.

Jeg er den jeg er i dag på grunn av dem, og det gjør meg stadig mer takknemlig for familien min. Jeg ville ikke forandre min familie for noe, de er perfekte for meg.

Jeg forstår at jeg eldes. Jo da, jeg er ikke sååå gammel enda, men jeg er på vei. Kroppen hyler og sier oftere og oftere STOPP, eller jeg tenker litt annerledes som bør jeg gjøre det eller det? Når jeg før aldri tenkte den tanken engang.

Sykdommer kommer krypende, og lemmer og muskler blir stive og støle. Å bøye seg og knytte skoene blir vanskeligere enn før, for min verkende rygg sier stopp igjen

Stopp, stopp, hører jeg den roper, men jeg vil ikke lytte.

Jeg nekter.

Tankene fylte meg, og jeg kom fram til dette

Når du blir gammel og grå, og full av søvn,
Jeg sitter nok søvndyssende og nikker ved peisen,

Det er da jeg skal ta ned ei bok fra hylla,
Og langsomt lese, drømmende om den myke utseende langt i det fjerne som øynene en gang hadde, og deres skygger så dype;

Når fremtiden kommer, og jeg følger med
Gammel som femti, seksti sytti og mer,
I sannhet fungerer vi som den ungen vi i grunnen er,
"Barnesykdommer" som gikk oss hus forbi da..
Gjemt under armen, en medtatt bok å lese ha,
Akkurat som den gangen da vi første skole dag var.

Så samle på rosenknoppene mens dere enda kan,
Tiden er i ferd med å fly, og vi med den;
Og husk at den samme blomsten som smiler i dag
Er nok den samme som i morgen dessverre skal dø.

Så ta deg sammen og lytt til livet. Dagen er i dag,

Og lev for alt det du har.

Ha en flott dag alle sammen

 

Navnet på Byen.

Jeg går her på fortauet, midt i byen.

Hodet mitt er tungt, og det peker rett ned.
Jeg ønsker ikke som så ofte før, å løfte hodet.
Min kropp og sinn, bare føles så dødt og tomt

Et kryss, Jeg endelig når fram,
Hvor jeg alltid er velkommen, selv etter et fryktelig skrik.
Høyre eller venstre, Jeg kan velge.
Fortsetter langs fortauet, med mine nærmeste langs min side.

Mitt fortau er dekket, med sorg, baksnakkelse og smerte.
Jeg er lojal, men denne gaten,  gjør så vondt.
Som jeg fortsetter, min smerte bare vokser seg større .
De skoene jeg har på meg, kalles "du kan ikke være så syk".

Det virker som det er ingen ende i sikte.
Denne ensomme byen, som alltid har natt.
Det er bare så vanskelig, for meg å forlate.
Som jeg hever hodet, og møter sladderens skatt

Et rustent skilt, med navnet på byen.
Det står, "Trist, og ensom", og vi klarer å ødelegge henne også.
Jeg løfter hodet og ser rett frem
Min familie har stått meg tett, jeg smiler og går mot dem. De jeg stoler på mest.

Så byen er livet, jeg vet da det,
og "venner" er de som snakker og ler
De sier så mye om ting de ikke kjenner til
Men hva gjør det, når de et menneske ødelegger vil?

Jeg er glad jeg har familie, og velger min by selv
De såkalte venner, ja, gir mang en tidlig kveld
Mitt klarte de nesten, ved å lyve og baksnakke meg ofte

Jeg løfter mitt hode, og smiler familien velkommen.

Ingen vet, ingen kjenner til det utenom meg

Ingen vet, ingen kjenner til det utenom meg
At jeg noen ganger gråter, innvendig,
Når tårene begynner å falle
titter jeg ut fra bak disse veggene
Jeg tror ingen kjenner,nei ingen kjenner, meg

Ingen liker, ingen liker å miste sin innvendige stemme
Den jeg pleide å høre før mitt liv tok et valg
jeg tror ingen kjenner hvor vanskelig det er,
Ingen vet, ingen vet mitt sanne jeg
 

Jeg har mistet mange venner
Jeg tror ingen kjenner til den følelsen
Jeg sa ingen vet, å bli forlatt av venner
ingen bryr seg, om den ekte, meg

Det er vinn eller forsvinn, ikke hvordan du spiller spillet
Og veien til mørket, jeg kan veien
Men jeg tror ingen kjenner,
Ingen vet, hva følelser er
Inni...meg 

I morgen skal jeg være min egen beste venn
Jeg skal våkne opp og starte helt på nytt
Når alle venner er borte, som de snart er
Jeg har min kjære elskede mann og barn igjen

Ingen vet, nei ingen kan vite
Ingen vet rytmen av  mitt hjertet
Måten jeg overlever når jeg ligger i mørket
Og verden sover. Jeg vil leve livet mitt.

Jeg tror ingen kjenner meg
Ingen vet hvem jeg er.
Ingen vet utenom min elskede, mine barn
barnebarn  og

 
meg

Tar du utfordringen?

Hva ville du gjøre hvis du visste du kun hadde en måned igjen å leve?
Jeg har surfet litt her i dag på pcen og funnet ei bok, eller en artikkel om  

 

"One Month to Live"

Det ga meg mye å tenke på. Jeg skjønte jeg til vanlig ikke er flink nok til å leve livet helt ut liksom. Ikke god nok til å fortelle de jeg er glad i at jeg er glad i dem, eller at jeg besøker mine venner godt nok, osv. Så denne artikkelen gav meg enormt mye å tenke på i dag

Det ga meg en sjanse til å tenke over livet mitt, og jeg trenger å gjøre noen endringer. Så ...

Da fikk det meg til å skrive ei liste.

Hvis jeg hadde bare en måned å leve hvilken 10 ting ville jeg forandre på i livet mitt:

1. Jeg vil være mye mer sammen med familien og venner.
2. Jeg ville besøke våre barn og familie mye mer enn det jeg gjør i dag. Være mer sammen.
3. Jeg ville investere mer tid i mitt ekteskap. Vise min elskede mann at han er alt for meg, mye mer enn jeg gjør i dag.
4. Jeg ville stoppe og lukte på roser, ( som det så pent heter, men er en lignelse egentlig) se livet gjennom et glass som et halvfullt perspektiv. SE.
5. Jeg ville fokusere på det gode i livet mitt og ikke det som er trist eller depressive tanker, mine feil og mangler.
6. Jeg ville hjelpe mer, gi mer, elske mer og smile mer.
7. Jeg ville være mer åpen for mine nærmeste og si hvordan alt om og med meg.
8. Jeg ville lære mine aller nærmeste fullstendig å kjenne.
9. Jeg ville nyte dagen som er i dag, og ikke hige etter dagen i morgen
10.  Jeg ville LEVE MED MINE NÆRMESTE, og være en støtte for dem i alt det de bestemmer seg for.

Mitt liv ville antagelig bli drastisk endret, fordi tankene om bare en måned igjen å leve, ville få tankene mine bort fra meg selv og over på andre.

Jeg ville nyte den mest verdifulle gaven jeg har fått som er familie og venner. Jeg ville slutte å se på fortiden min som var håpløs og vite at jeg beseiret den i stedet. Jeg ville se på min fortid som noe som har gitt meg gaven så jeg kan hjelpe ofrene.

Så hva stopper meg NÅ?

INGENTING ! ! ! !

Jeg har IKKE fått noen dødsdom at jeg kun har en mnd igjen å leve.

Jeg har tenkt å leve til jeg blir 104 år, men nå skal jeg virkelig leve.

Jeg tar utfordringen. Jeg skal leve hver eneste dag, Og ikke vente til jeg kanskje eller kanskje ikke får en dom over meg.

Jeg fikk en gave den dagen jeg ble født, og jeg skal bruke gaven min.

Så JEG LEVER.

Ta utfordringen å oppleve kraften til å gjøre hver dag teller. Det som begynner som en utfordring kan bli en livsstil som gjør at du mest mulig ut av resten av livet ditt.

Ha en fantastisk dag alle sammen.

JEG ER LYKKELIGERE ENN JEG NOENSINNE HAR VÆRT I HELE MITT LIV.

Jeg er lykkeligere enn jeg noensinne har vært i mitt liv.

Hør mine store ord her. Jeg mener hvert eneste et av dem. Uansett sykdom eller lyte jeg har.

JEG ER LYKKELIGERE ENN JEG NOENSINNE HAR VÆRT I HELE MITT LIV.
JEG HAR ALT. 

Nei, jeg har ikke vunnet i lotto, har ikke fått flere penger å rute med.

Neida, jeg har heller ikke vært i ei hengekøye på kysten av det sørlige Stillehavet i det siste heller.

Så hvor er det min glede kommer fra?

For jeg blir mer og mer levende for hver eneste dag.

JEG LEVER.

Vet du at du lever?

Alle som leser disse ordene sier: "Vent litt, sist gang jeg sjekket etter så var jeg i live." Jada, jeg vet det, men mitt spørsmål til deg er: Blir du mer levende for hver dag som går? Dette tror jeg er nøkkelen til å leve et lykkelig liv med seg selv. Til å ha det bra med seg selv. Føle dypt inne deg selv at du virkelig lever.

Du er fantastisk. Du vet det, ikke sant?

Hva mener jeg med "mer levende?" Jeg mener du skal bli mer og mer av det du var ment til å være. Mer av den utrolige vakre deg som fantes da du tok din første åndedrag. Noen kaller det skjebnen, noen kaller det formål, noen vil ikke engang innrømme at denne vakre følelsen eksisterer, og likevel er det noe innenfor hvert av våre hjerter som hvisker at vi er unike, at blant de sju milliarder vesener på denne planeten er det ingen som oss.

Jeg er fullstendig kun MEG. Som du er kun DEG. Ingen i denne verden kan være nettopp som DEG, så hvorfor prøve å være en annen enn den du er? Hvorfor ikke se på seg selv og elsk det du ser?

Tenk på hva det betyr. Hva er mer verdifullt mellom et kunstverk som du er alene om, eller en plakat som du vet finns i de tusener av hjem? Eller er signert, maleri som er kun ment til deg? Du er som et lerret faktisk hvis du tenker deg om. Du er fullstendig ren fra dagen du ble født, og du står selv for kosten som skal fylle det hvite lerretet, Faktisk helt uvurderlig, fordi det aldri vil i universets historie være en annen DEG.

Så, se på din unikhet, det som er spesielt med deg, det som skiller deg ut fra alle andre mennesker på planeten?

Fantastisk Ikke sant?

Tenk på ditt livs reise som et tre. Prøv å se det for deg. Du lever som et tre og strekker deg ut med grenene til alle kanter. Du ser mot himmelen og roper ut av full kraft, "Det er så flott å være et tre! Jeg kommer til å bli akkurat som jeg er. Jeg lever og har det bra. Se mine fantastiske grener med det vakre bladverket."
En dag vil jeg ( som det treet jeg er) kunne gi skygge, frukt, stabilitet for jorden rundt den, et hjem for dyr, med morsomt for barn å klatre og leke i den.

Akkurat som et ungtrær, kan vi være så mye mer levende enn vi er i dag, men bare hvis vi forstår alt potensialet vi har, og forplikter oss til å oppnå det.

Er du forpliktet til å bli alt du er forutbestemt til å være? Er du fokusert på å bli mer og mer levende for hver dag? Hva er unnskyldning du har for at du ikke får det til? Altfor travelt med å betale regninger? Altfor travelt å finne den rette? Altfor travelt å fremme karrieren din? For travelt med å oppdra barna?

Kan jeg si noe?

Når du når slutten av livet ditt, vil det ha betydning for deg hvor mange regninger du betalt for å kjøpe alt det som skapene dine er proppfulle av som du ikke bruker? Prøver å finne den rette? Det blir mye lettere når du tynnere, tykkere, mer smidd, mer trent eller hva søren en har for en unnskyldning.

Jeg for min del har godtatt meg selv. Jeg vet jeg er meg uansett hva jeg har overlevd, hvem jeg har overlevd det sammen med, eller om jeg gjør alt alene.

Poenget er at jeg er MEG.

Jeg puster, jeg lever, jeg er elsket og jeg elsker.

Jeg er så heldig at jeg har en mann som elsker meg, har vidunderlige barn og barnebarn, og jeg vet at mange ikke er så heldig som jeg er.

Det er ikke det jeg vil fram til hva jeg har i forhold til andre. Det jeg vil fram til er hvordan jeg lever MED det jeg har og hva jeg gjør ut av det jeg har.

Jeg higer ikke etter et annet liv, Joda, jeg lyver hvis jeg sier jeg ikke ønsker en dag uten smerte, eller at jeg skulle drømme jeg så ut som en fotomodell, osv. Men jeg ville garantert IKKE vært lykkeligere.

Jeg er lykkelig med MEG og med de jeg har rundt meg.

Prøv du også. Si til deg selv. Jeg er MEG, og jeg er glad i nettopp MEG for den jeg er.

Ha en fantastisk dag alle sammen

Baksnakkelse

Merkelig hvordan hjernen fungerer.

I dag har hodet mitt vært fylt av baksnakkelsen jeg vet foregår. 

Hver eneste dag prøver jeg å se etter noe positivt, men ved baksnakkelse finner jeg ikke noe. 
Jeg har prøvd. Prøvd å si at de tenker iallefall på meg når de bruker tiden sin på å snakke om meg.

Vel, ikke alltid like lett å si det er positivt. 

Jeg prøver hver eneste dag i livet å få kroppen til å fungere. Jeg prøver å røre meg, prøver å trimme osv osv. Det jeg hører er at klarer hun virkelig det?? Hun som sier selv hun er sååå syk?? 

Jeg vet hvordan jeg er etter trimmen. Hvor mye jeg kryper langs gulvet, Noe de som baksnakker meg ikke ser. 

Jeg vet hvordan ryggen min river meg i filler, men viser et smilende ansikt utad. For hvordor skal jeg la smerten ta over livet mitt. Jeg vil ha kontrollen. Så jeg velger å smile.

Det er det som er feil i andres øyner. Jeg smiler, ergo har jeg det ikke vondt. Jeg smiker meg og viser meg ute bladt mennesker, Ergo jeg er frisk. Jeg prøver å sykle, golfe, besøke venner eller være på trimmen. 

ERGO igjen. jeg MÅ være frisk. 

I så mange år har jeg prøvd å ikke la det gå inn på meg det disse uvitende menneskene gjør med meg. De gjør seg til doms over mine sykdommer !

Og joda, det går inn på meg. Men skal jeg slutte å leve for noen idioter snakker vondt om meg? Skal jeg gjemme meg bak lukkede dører når jeg har en dag jeg klarer å gjøre noe annet?. 

Skal jeg la livet forsvinne for andre sier jeg må gjemme meg?

Jaja. 
Har bare en slik dag jeg rett og slett har vondt av de som baksnakker meg, og tårene renner nedover kinnet mitt. Jeg prøver å riste på hodet og si, 

Hev deg over det, Men i dag er det ikke så enkelt av en eller annen grunn. 

Uansett. Ha en flott dag alle sammen. 

Nyt livet så lenge vi har det. Og utnytt det til det fulle.

Vold

Vold kan defineres som et mønster av fornærmende oppførsel i ethvert forhold som brukes av en partner for å oppnå eller opprettholde makt og kontroll over en annen intim partner.

Sterke ord jeg kommer med her, men det er en definisjon. Og etter å ha studert mange fagskrifter har jeg funnet ut at det er viktig å belyse dette. Jeg håper mange som rammes av dette leser. Og jeg mener virkelig leser her.

For INGEN skal gjennomgå noe slikt.

Vold i nære relasjoner kan være fysiske, seksuelle, følelsesmessige, økonomiske eller psykologiske handlinger eller trusler om handlinger som påvirker en annen person. Dette omfatter alle atferd som skremme, manipulere, ydmyke, isolere, skremme, terrorisere, tvinge, true, skyld, såret, skade eller såret noen.

Fysisk misbruk:

Slåing, klasking, dytting, klyping, biting, hår-draing, inkluderer også. Fysisk mishandling som å nekte en partner medisinsk behandling eller tvinge dem til alkohol og / eller narkotikabruk.

Seksuell misbruk:
Tvinge eller forsøker å tvinge noen til seksuell kontakt eller atferd uten samtykke. Seksuelle overgrep inkluderer også voldtekt, men er absolutt ikke begrenset til ekteskapelig voldtekt, angrep på seksuelle deler av kroppen, tvinger en til sex etter fysisk vold har funnet sted, eller behandle en i en seksuelt krenkende måte.

Tungt skrevet, men tenk på det litt. Mye som er misbruk.

Emosjonell misbruk:
Undergrave en persons følelse av egenverd og / eller selvfølelse. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til konstant kritikk, minkende ens evner, eller skadelig ens forhold til hans eller hennes barn.

Økonomisk misbruk:
Å gjøre eller forsøker å lage en individuell økonomisk avhengig av å opprettholde total kontroll over økonomiske ressurser, holdt en tilgang til penger, eller forby ens skolegang eller sysselsetting. Rett og slett underkaste dem fullstendig til i din makt.

Psykologisk misbruk:
Forårsaker frykt ved skremsler, truende fysisk skade på seg selv, partner, barn eller partnerens familie eller venner; ødeleggelse/ skade av kjæledyr og eiendom, og tvinges til isolasjon fra familie, venner eller skole og / eller arbeid.

Vold kan skje alle. Samtlige av oss uavhengig av rase, alder, seksuell orientering, religion eller kjønn. Vold i nære relasjoner påvirker mennesker i alle sosioøkonomiske bakgrunn og utdanningsnivå.
Vold i nære relasjoner forekommer i både motsatt kjønn og samme kjønn relasjoner og kan skje med intime partnere som er gift, bor sammen, eller er bare kjærester.

Vold i nære relasjoner ikke bare påvirker de som blir misbrukt, men også har en betydelig effekt på familiemedlemmer, venner, kolleger, andre vitner, og samfunnet for øvrig. Barn som vokser opp  og er vitne til vold, eller er dem som blir påført vold, er blant dem som er alvorlig berørt av denne forbrytelsen. 

Hyppig eksponering for vold i hjemmet ikke bare predisponerer barn til en rekke sosiale og fysiske problemer, men også lærer dem at vold er en normal livsstil - derfor øker risikoen for å bli samfunnets neste generasjon av ofre og overgripere.

Så vær så snill. Tell til ti, eller 100 om nødvendig FØR du utsetter noen for noen slags vold.

La oss alle sammen leve i et godt og trygt miljø.

Ta vare på deg selv og dine.

Ha en flott dag alle sammen

Da Gud skapte familier

Jeg vet ikke hvordan det hele begynte.

Men Gud skapte familier,

Han lærte oss alle hva famile betyr,
Å elske , ære og respektere.
Han ville ha et sterkt bånd som kunne knytte oss sammen,
Som vi dessverre ikke ser for mye av i dag.

Han ville ha noen til å holde om oss,
og lære oss å vise respekt for andre.
Han ville vi skulle bruke mildhet, og ha kjærlighet for andre,
Så skapte han mødre.

Han ville ha noen som hadde styrke,
Noen som kunne støtte deg og være fylt med kjærlighet.

Noen som du kunne stole på uansett.
Så han skapte fedre,

Som sendt fra himmelen, kom de neste i familien .
Søstrer og brødre,
Med det , ble det nå skapt en umiddelbar venn.
Noen å se opp til,
Noen som du alltid kan og skal stole på. 

Som vil støtte deg uansett.

Da han satte dem alle sammen,
ble overrasket over hva han hadde gjort.
Han hadde skapt en familie,
Mor , far, datter, sønn.

Sett deg ned og se. En familie

Som egentlig er kun opprettet av bare to.
Hvor mange vi har blitt,
av de to som fant kjærligheten så ekte og ren.

Vi har mye å være takknemlig for,
Minnene gjennom årene.
De mange ganger en er sammen,
Full av latter, full av tårer.

Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag

Hvis det ikke var for min familie
De har vist meg styrke, støtte og kjærlighet,
Jeg er stolt av hver og en av dere.

 

Familien har økt, vi har tre nye medlemmer

Jeg elsker hver og en av dem, med hele mitt hjerte.

De gir meg glede, varme og kjærlighet

Mitt hjerte flommer over. 

Alt er sant om det en hører om å bli besteforeldre.

Så takk igjen for at familier ble skapt

Jeg elsker den som meg har blitt gitt

Og hver en dag på denne jord

Skal jeg gjøre alt i min makt for at de alle har det bra.

Jeg simpelhen elsker min familie.

Takk igjen for dere er til.