Kjærlighet med hindringer

Et ungt par ble forelsket. Hadde kun øyner for hverandre, og det selv om de var meget unge. De elsket hverandre fullstendig og planla resten av livet deres sammen. De så for seg et lite hus og barn i hagen. Planleggingen var fullstendig.  Det var aldri et spørsmål engang om de kom til å leve sammen resten av livet. Deres alder var liksom aldri et tema for at de ville for alltid være sammen.

Men et lite problem var at gutten kom fra en fattig familie. Jentas foreldre likte det ikke i det hele tatt. Jenta kom fra en familie der penger aldri hadde vært et problem, og foreldrene hennes trodde han var ute etter pengene.

Så den unge mannen bestemte seg for ikke bare å beile til jenta si, men også til foreldrene.

I tid, så foreldrene at han var en god mann, og var verdig deres datters hånd. De så at gutten virkelig elsket henne dypt og inderlig.


Dessverre var det enda et problem: Gutten måtte i det militære, og det brøt ut krig. Han ble sendt utenlands for et år for å tjene landet sitt. 

Uken før han forlot jenta si for å tjenestegjøre, knelte han foran henne og spurte sin kjære: "Vil du gifte deg med meg?" Hun tørket en tåre, sa ja, og de ble forlovet. De ble enige om at da han kom tilbake i ett år, ville de gifte seg. De var overlykkelige.

Men tragedien rammet dem. Noen dager etter at han hadde dratt, ble jenta utsatt for en forferdelig bilulykke. Det var en front mot front  kollisjon.

Da hun våknet opp på sykehuset, så hun faren og moren gråt. Moren var helt oppløst i tårer, og klarte ikke fange hennes blikk. Umiddelbart, visste hun at noe var forferdelig galt.

Hun fant senere ut at hun led en lei hjerneskade. Den delen av hjernen hennes som styrte hennes ansiktsmusklene ble skadet. Hennes engang vakre ansikt var nå vansiret. Hun gråt da hun så seg selv i speilet. "I går var jeg vakker. I dag er jeg monster. "Kroppen hennes ble også dekket med så mange stygge sår. Hun følte livet hennes var slutt. 

Akkurat der og da, bestemte hun seg for å løslate forloveden fra løfte deres. Hun visste at han ville ikke ha henne lenger. Hun ville glemme ham og aldri se ham igjen. Gi han friheten til å finne andre,

I ett år skrev soldaten brev til henne. Mange brev. men fikk aldri et svar. Han ringte henne mange ganger, men hun ville ikke ta i mot samtaler fra ham.

Ett år etter kom moren hennes inn på rommet og annonserte, "Han er tilbake fra krigen."

Jenta ropte "Nei! Vennligst ikke fortell ham om meg. Ikke fortell ham jeg er her! "

Moren sa: «Han skal gifte seg", og ga henne en bryllup invitasjon.

Jentas hjerte sank. Hun visste at hun fortsatt elsket ham, men hun måtte glemme ham nå.

Med stor sorg, åpnet hun bryllupet invitasjonen.

Og så hun så navnet hennes på den!

Forvirret, spurte hun: "Hva er dette?"

Det var da den unge mannen kom inn på rommet hennes med en bukett blomster. Han knelte ved siden av henne og spurte: "Vil du gifte deg med meg?"

Jenta dekket ansiktet med hendene og sa: "Jeg er stygg!"

Så sa mannen, "Uten din tillatelse, har din mor sendte meg bilder av deg hele tiden. Da jeg så bildene, innså jeg at ingenting har endret seg. Du er fortsatt den personen jeg ble forelsket. Du er fortsatt like vakker som alltid. Fordi jeg elsker deg! "

Ekte kjærlighet kaller jeg dette.

Ha en flott dag alle sammen

Den lille jenta på benken

Barfot og skitten satt jenta og så på folk haste forbi. Hun prøvde aldri å snakke med noen eller ta kontakt med de forbipasserende, sa aldri et ord. Mange mennesker gikk forbi i løpet av en dag, og det skjedde aldri at én person stoppet opp noen sekunder for å spørre henne hvordan hun hadde det. Om hun trengte hjelp av noen slag.

Silje bestemte seg for å gå en tur i parken, nysgjerrig om den lille jenta ville fortsatt være der, også i dag. Hun hadde en fridag, og tenkte hun kunne bruke noen få minutter på den lille jenta før hun dro inn til sentrum for å drikke kaffe med venninnene. 

 

Hun hadde sett jenta i parken mange ganger i det hun hastet forbi i ett eller annet ærend hun hadde, men hadde aldri tatt seg tid for å stoppe. Lagt merke til at ingen så i jentas kant engang. Ikke tok seg tid til ett minutt. Dette hadde gnaget henne litt, for jenta så så ensom og forlatt ut.

Nøyaktig på samme sted fant hun jenta sittende i parken. Med det tristeste blikk i øynene. Skuldrene lett framoverbøyde og hodet lett bøyd fremover. I dag hadde Silje bestemt seg for å hjelpe denne lille jenta. Finne ut mer om henne og se hvor hun bodde. Om hun hadde familie i nærheten osv.

Som vi alle vet har en park i storbyen fullt av merkelige mennesker, og er ikke et sted for små barn å leke. Eller være alene. De burde alltid være under oppsyn. Dette bekymret Silje. Denne jenta var alene.

Da Silje begynte å gå mot henne, kunne hun se baksiden av den lille jentas kjole indikerte en misdannelse. Hun skjønte det var årsaken til at folk bare gikk forbi og gjorde ingen forsøk på å hjelpe. Stakkars jenta hadde en kjempe stor kul på ryggen sin.

Silje nærmet seg den lille jenta, og så henne senke blikket for å unngå Siljes medlidenhets blikk.

Hun kunne se formen på ryggen mer tydelig nå. Den ble grotesk formet i en kule lignende greia som gikk nedover hele ryggen hennes. Silje smilte for at jenta skulle forstå hun ikke ville henne noe vondt. Fortelle at alt ville bli ok, og at Silje var der for å hjelpe, for å snakke med henne. Og hadde ikke noe vondt i sine hensikter.

Silje satte seg ned ved siden av henne og åpnet med en enkel liten hei. Den lille jenta virket sjokkert og stammet en hei igjen etter et langt blikk med intens stirring rett inn i øynene til Silje. Silje smilte og jenta smilte sjenert tilbake. De snakket sammen til mørket falt på og parken var helt tom for mennesker. Silje hadde glemt fullstendig alle hennes planer hun hadde hatt for fridagen sin.

Alle var borte fra parken, og de var alene. Endelig spurte Silje jenta endelig hvorfor hun var så trist. Den lille jenta så på henne med et trist ansikt sa ;"Fordi jeg er annerledes."

Silje svarte umiddelbart "ja, det er du virkelig!" og smilte.  

Den lille jenta virket som hun ble enda tristere, og sa, "jeg vet."

"Vesle skjønne jente," fortsatte Silje, "du minner meg om en engel. "

Plutselig sto hun oppreist og sa:" Virkelig? "

«Ja, søte deg, du ser ut som en liten skytsengel sendt til å våke over alle de menneskene som går forbi."

Hun nikket med hodet, smilte og sa mens hun spredde vingene sine med et glimt i øyet; "Jeg er." 

Jeg var målløs, sikker på at jeg så syner. Så sa hun: "Og siden du har tenkt på noen andre enn deg selv i dag, er min jobb her gjort."

Umiddelbart reiste jeg meg med tårene rennende nedover kinnet, og sa: «Vent, så hvorfor var det ingen av de som hastet forbi her i parken villig til å hjelpe en engel?" Hun så på Silje og smilte, "Du er den eneste som kunne se meg, og du vet det innest i hjerte ditt ». Plutselig var hun borte. Og livet til Silje ble forandret dramatisk.

Så, når du tror du har alt, trenger ikke noe/noen, eller føler at du ikke har tid for noen eller noe annet enn det du driver med. 

Dine prioriteringer er rettet kun mot deg selv, og du haster avsted og du ser i grunnen KUN deg selv, husk, det er en engel som alltid våker over deg.

Alle vennene dine er en engel i sin egen lille boble. Det er noe vi glemmer alle sammen.

La oss vite de er der. Vite VI er der. Ha tid for hverandre. 

SE hverandre og være GLAD i hverandre.

Prioritere riktig.

Ha en flott dag alle sammen

Jeg har alltid blitt trukket mot Venus. Kanskje jeg fant svaret nå?

Venus, den andre planeten fra Solen, er oppkalt etter den gamle romerske gudinnen for kjærlighet og skjønnhet. Planeten - den eneste planeten oppkalt etter en kvinne fordi det lyste og var den klareste  av de fem planetene som var kjent  av gamle astronomer.

Venus er en dunkel verden av intens varme og vulkansk aktivitet. Lignende i struktur og størrelse til Jorden, Venus 'tykk, giftig atmosfære feller varme i en løpsk "drivhuseffekten". Den svidde verden har temperaturer varmt nok til å smelte bly. Glimtene under skyene avsløre vulkaner og deformerte fjell. Venus spinner sakte i motsatt retning av de fleste planeter.

Venus var en gang tenkt å være to forskjellige stjerner, om kvelden stjerne og morgenstjernen - det vil si de som først dukket opp ved solnedgang og soloppgang. I latin ble de henholdsvis kalt Vesper og Lucifer. I kristen tid, Lucifer, eller «lys bringer,"  som ble kjent ved navnet Satan før hans fall.

Fysiske egenskaper Planet Venus

Venus og Jorden blir ofte kalt tvillingene fordi de er like i størrelse, masse, tetthet, komposisjon og tyngdekraft.  

Men likhetene slutter der.

Venus er den varmeste planeten i solsystemet. Selv om Venus ikke planeten nærmest sola, er dens tette atmosfære som drar varmen i en løpsk versjon av drivhuseffekten som varmer opp jorda. Som et resultat, temperaturen på Venus er 870 grader F (465 grader C), mer enn varmt nok til å smelte bly. Sondere som forskere har sendt dit har kun overlevd noen ganske få timer før de ble ødelagt.

                                      

Venus har en infernalsk atmosfære også, bestående hovedsakelig av karbondioksid med skyer av svovelsyre, og forskere har bare oppdaget spor av vann i atmosfæren. Atmosfæren er tyngre enn noen annen planet, som fører til en overflate press 90 ganger større enn Jorden.

Venus har ingen måner, og har ikke noen ringer rundt seg. 

Astronomer målte lysstyrken av objekter på nattehimmelen ved størrelsesorden deres. Bare Solen og Månen er lysere enn Venus. Dens lysstyrke kan variere mellom -3,8 til -4,6 magnitude, men det er alltid lysere enn de klareste stjernene på himmelen.

Den kan være så lys at det faktisk kaster skygger. Finn en mørk natt, når månen  ikke er på himmelen, og sjekke det ut selv.

Venus roterer bakover i forhold til de andre planetene
Venus roterer svært sakte. Mens en dag på Jorden tar bare 24 timer å fullføre, er en dag på Venus 243 av våre her på jorden dager. Enda merkeligere, roterer Venus baklengs ( som jeg sa tidligere )  i forhold til alle de andre planetene i solsystemet.  

Hvis du kunne fly opp over solsystemet og deretter ser ned på planetene, vil alle av dem snu i en mot-urviseren. Bortsett Venus. Det roterer i en retning med klokken.

Kanskje derfor Venus alltid har interessert meg. Den går mot alle odds i motsatt retning.

Ha en flott dag alle sammen.

Å dømme eller tolke.

Det var en gang en mann som var på vei for å søke arbeid. 

Mannen hadde nettopp kommet fra arbeidskontoret, og gikk forbi naboens hus, på vei til et intervjue.

Et viktig stykke papir falt ut av mannens lomme.

Hans nabo så ut av vinduet ved en tilfeldighet i det papirbiten falt bak mannen, og tenkte: «For en skam at den karen bevisst lot det falle ut av lommen. Han prøver å forsøple til gata og det foran huset mitt, og for en sleip måte han gjør det på."

Istedenfor å gå ut og si noe, planla naboen hans hevn. Han skulle gi igjen med alt han kunne.

Den natten tok han papirkurven sin, full av rask og dårlig frukt, og gikk bort til mannens hus. Hans nabo så også tilfeldigvis ut av vinduet nettopp da søpla ble tømt utover verandaen sin. 

Senere, da han plukket opp avisene og den råtne frukten som var blitt dumpet på verandaen, fant han den viktige papirbiten som han trodde lå i lomma si.

Den var blitt revet i flere titalls biter. Han var helt sikker i sin sak at hans nabo hadde stjålet den ut av lomma hans. Han hadde ikke oppfattet at han hadde mistet den, så det måtte være grunnen til at den lå der, Ikke sant? Og ikke nok med det, han hadde slengt det sammen med hele søpla midt i døråpningen. Søpla fløyt utover. Illeluktende.

Han ville ikke si noe. I stedet planla også han hevn. Den natten ringte han en bonde for å bestille ti griser og hundre ender. Han ba dem bli levert til naboens adresse.

Selvfølgelig hadde hans nabo ganske mye trøbbel ved å prøve å kvitte seg med så mange dyr og deres tilhørende avfall den på følgende dag. Ja, hele dagen gikk i å spa bort avfall fra dyrene. Det lå overalt.

Sikker på at dette hadde vært en feig måte å hevne seg på av naboen, planla han enda en gang hevn. Han måtte bare kvitte seg med grisene og endene først.

Og sånn fortsatte det enormt lenge.

Hevnene ble større og mer latterlig. Den lille papirbiten som hadde falt ut av lomma, endte opp med verre og verre ting som ble gjort mot hverandre. Til slutt endte det med en katastrofe og begge husene gikk opp i lys lue.

Begge ble fraktet til sykehuset med store brannskader, og måtte tilbringe dagevis sammen på samme rom. Først nektet de å snakke til hverandre, men en dag ble de lei av stillheten, og de startet så forsiktig med å snakke med hverandre. Ettersom tiden gikk, ble de faktisk venner å regne, helt til en dag de endelig våget diskutere det lille stykke papir hendelsen.

De innså at det hadde vært en kjempe misforståelse, og hvis de hadde snakket med hverandre ved første anledning - i stedet for å hoppe til konklusjoner om dårlige hensikter - så ville ingenting av dette ha skjedd.

Enda bedre, De ville fortsatt hatt husene sine intakte.

Husk.. Det er bedre å spørre en gang for mye enn å tolke og dømme.

Tolking og dømming er feil uansett hvordan en snur og vender på det. Spør heller enn å snakke om andre om ting du ikke aner noe om.

Å gjøre hevn, vil sikkert noen syntes er deilig, men for hvor lenge? Å hevne noe er å holde fyr i bålet.

Hent heller litt vann og slukk bålet før det blir for stort.

Ha en flott dag alle sammen og tal vel MED hverandre.

Er vi der når det gjelder?

Jeg kom til å tenke på noe i dag. Noe vi sier, og føler vi mener det, men gjør alle det tro?
Vi sier alle at vi er der for de som trenger det hvis de spør, men er vi egentlig det?
Hva med dem som ikke kan spørre? Ikke klarer å be om hjelp uansett?

Uansett, tankene mine ble til denne lignelsen dere skal lese om. 

Litt likt et annet eventyr, men pytt pytt.

Ei mus kikket gjennom sprekken i veggen, bare for å se bonden og hans kone åpne en kjempe stor pakke. "Hva slags mat kan dette inneholde tro? Noe jeg kan spise?" tenkte musa. Han ble kjempe ivrig, men drømmene hans ble knust da han oppdaget at det var ei stor musefelle like utenfor sprekka. Den stengte fullstendig for ham.

Musa trakk seg stille tilbake fra sprekka, og gikk bakveien ut av huset og hadde retningen rett mot tunet. Der  proklamerte musa advarselen: "Det er en musefelle i huset! Det er en musefelle i huset! Alle bør være klar over den. Er det noen som kan hjelpe meg å få den fjernet. Jeg vil ikke at noen skal kunne bli skadet på den, og den stenger også helt veien for meg til å kunne finne mat. "

Høna klukket og ripete, løftet hodet og sa "Herr Mus, jeg kan forstå at dette er en alvorlig bekymring for deg, men det er uten betydning for meg. Jeg kan ikke bli plaget av det. Så jeg vil ikke bruke tiden min på det. Beklager "

Musa snudde til grisen og fortalte ham: "Det er en musefelle i huset! Det er en musefelle i huset! Alle bør være klar over den. Er det noen som kan hjelpe meg å få den fjernet. Jeg vil ikke at noen skal kunne bli skadet på den, og den stenger også helt veien for meg til å kunne finne mat. "Grisen sympatiserte, men sa" jeg er så veldig lei meg, Herr Mus, men det er ingenting jeg kan gjøre med det, og jeg har ingenting å tjene på det. så du må klare deg selv. Vær trygg du er i mine bønner. "

Musa snudde til kua og sa "Det er en musefelle i huset! Det er en musefelle i huset! Alle bør være klar over den. Er det noen som kan hjelpe meg å få den fjernet. Jeg vil ikke at noen skal kunne bli skadet på den, og den stenger også helt veien for meg til å kunne finne mat.

"Kua sa" Herr Mus. Jeg beklager, men det er ingenting for meg å tjene på å hjelpe deg, så du må klare deg selv. Jeg bryr meg ikke om ei musefelle jeg vel?. "

Så musa snek seg tilbake til huset, med bøyd hodet og helt nedslått, for å møte bondens musefelle alene. Ingen ville hjelpe. Ingen så hva det kunne gagne dem, så de ville ikke hjelpe.

Samme natt hørtes en rar lyd i hele huset - som lyden av en musefelle som fanger sitt bytte. Konen løp raskt for å se hva som ble fanget. Om hun hadde klart å fange ei mus i fella si.

I mørket, klarte hun ikke å se det var en giftig slange som fellen hadde fanget i halen.

Slangen bet bondens kone hardt og giften spredde seg raskt i hennes kropp.

Bonden løfte kona si og bar henne ut i bilen. Han kjørte så raskt han kunne til sykehuset, men hennes feberhete kropp glinsende av svette, var det ikke noe de kunne hjelpe med. De gav henne noen sprøyter med smertestillende og motgift, og med lite håp, ble hun sendt heim med mannen. Med beskjed om at hun måtte ta det med ro og drikke masse. Prøve å få i seg næring selv om hun følte hun ikke orket.

Som "alle" vet, behandler en feber med fersk hønsesuppe. Så bonden tok øksa ut på  tunet for å finne den viktigste ingrediens til suppa.

Suppa hjalp dessverre ikke hans kone. Feberen herjet fremdeles i hennes så magre kropp. Ja, hun var nå så syk at venner og naboer kom for å sitte sammen med henne døgnet rundt. For å mate gjestene, slakte nå bonden grisen. Motgifta hjalp ikke giften som herjet i hennes ( bondekonas) kropp, og den tok til slutt livet hennes.

Enormt mange kom til begravelsen hennes. Bondekona hadde vært en herlig sjel som alltid var der for alle, og nå ville alle vise sin respekt og følge henne til sin siste hvilested.

Bonden måtte nå slakte kua for å skaffe nok kjøtt for dem alle.

Musa så på det hele fra sin sprekk i veggen med stor sorg.

Moralen her? Vel... neste gang du hører noen står overfor et problem, og du tror det ikke angår deg, må du huske: Når en av oss er truet, vi er alle i faresonen. Vi er alle involvert i denne reisen som kalles livet. Vi må holde et øye med hverandre og gjøre en ekstra innsats for å oppmuntre hverandre. Hver av oss er en viktig tråd i en annen persons livssyklus.

Ha en flott dag alle sammen