Hva er evigheten??

For mange år siden, da jeg var barn, var jeg mye på søndagsskolen og de fortalte selvfølgelig nok historier fra Bibelen. Den første historien var om "begynnelsen" av himmelen og jorden.

Jeg husker ikke hele timen jeg var der, men husker jeg spurte: "Hva var før begynnelsen?" Jeg husker også jeg tenkte: «For et dumt spørsmål. Jeg burde ha tiet stille" (Det var ikke dum i det hele tatt, selvfølgelig.)

Søndagsskole læreren vår svarte på spørsmålet med ett ord: "Evigheten"? "Hva er evigheten ?"  Spurte jeg. " Veldig lenge til, høres det ut som, " sa jeg. Deretter forklarte søndagskole læreren:

" Anta at en fugl fløy fra USA til lille Vanse. Fant den høyeste toppen her i bygda, og gned sitt nebb på fjellet og kun et korn av sand falt av, for deretter å fly tilbake til USA.

Tenk deg at fuglen gjorde en rundtur hvert år og gned vekk et korn av sand ved hver anledning. Når toppen  har blitt slitt ned til bakken vil det være som ett sekund i evigheten. "

"Wow!" Tenkte jeg, behørig imponert.

Jeg mistenker dette konseptet av "evigheten som veldig lang tid"  er allment akseptert i våre dager, men hva om evigheten er ikke lang tid i det hele tatt, men tidløshet?

Noe å gruble over...  Ikke sant??

Det er ikke en ny idé, vet du. Platon og andre filosofer lekte med tanken om tid og evighet, og konkluderte med at den usynlige verden av former (den ultimate riket av virkeligheten) er utenfor tid og dermed er tidløs.

Tid eksisterte ikke før skapelsen, sa Platon. Det ble "født", for å bruke hans ord, når "Solen, Månen, og fem andre stjerner" ble opprettet

Overraskende, teoretiske fysikere  bifaller nå denne hypotesen. Jeg trenger ikke late til å forstå Albert Einstein, men jeg vet at han mente at tiden ikke eksisterer, bortsett fra det fysiske universet. I en av hans mer populære uttalelser, sa Einstein det slik:

 "Før relativitetsteorien, mente en som tid og rom ville fortsette eksisterende i en tom verden. Men, i henhold til relativitetsteorien, ville hvis materie og dens bevegelse forsvant det ikke lenger være noen plass eller tid "( Hvor jeg har lest dette husker jeg ikke.).
Uansett, ingen bevegelse.
Ingen bevegelse, ingen tid.

Det kan være en viktig konsekvens av denne teorien, nemlig at i evigheten, dvs. i himmelen, vil ingen oppleve tidens gang. Det blir ingen fortid eller fremtid, bare nåtiden. Det er et vanskelig begrep å vikle våre tanker rundt - faktisk umulig, for begrepet uendelighet har vi ikke noen analogier i vår erfaring, og ingen språk for å forklare det.
Men, velsign min sjel, det kan være sant.
Kan det ikke??

"Hva så?" Sier du. Vel, for en ting, hvis det ikke er tid i himmelen blir det ingen ventetid. Så hvis jeg (og min familie og andre som jeg elsker) bare forsvant og kom til denne evigheten. Jeg ville vente på mine til å dukke opp. Eller at de ville være tilstede når jeg ankommer.

Spennende, må jeg si, men jeg tør ikke tenke videre i den retningen, for som Paulus advarer oss vi må ikke gå "utover det som står skrevet" (1 Kor 4:6).

Så sies det altså.
Og hvis jeg fortsetter min tankegang her, blir jeg sprø.
Som Tore Jørg sier ( min elskede mann)
Jeg kan bli svimmel av å tenke på uendeligheten i universet. Slik føler jeg det rett nå. Så jeg stopper tankegangen her.

Ha en flott dag alle sammen

Livet kan være over på et blunk. Lev i dag

Sittende på trappen, ser over vannet,
 Lurer på hvorfor, livet til tider kan virke så

vanskelig og stor.
 Men i det sekundet det tok meg å bare tenke den tanken
 Kunne faktisk livet mitt ha blitt endret.

Raskere enn å blunke.Raskere enn noen tror.

 Er dette noe vi bør bevare? Ta inn i våre hjerter?
 Ikke vite når en av våre kjære kan plutselig dø.
Når jeg pluselig kan bli borte?
 Å leve hver dag, som det var vår aller siste,
 for våre dager kan være
svært lange eller meget korte.

 Så jeg vil verne om mine og ta ingenting for gitt,
 Ikke si ting som helst bør vært holdt inne.
 Hvis dette er siste dagen jeg har på denne jorden,
Vil jeg kunne si; Jeg aksepterer livet mitt

for hva det har vært verdt.

 I morgen er ikke lovet til hverken unge eller gamle,

 I dag kan være den siste dagen jeg er i stand

til å holde deg fast.
 Jeg venter ikke til i morgen, Jeg skal gjøre det alt i dag,
 Hvis morgendagen aldri kommer,

vil jeg aldri ha angret en dag
For jeg har levd med DEG
og for deg og barna våre hele tiden.

Og Mitt liv var ( er) verdifullt.

Jeg vil være der. Vil du?

En venn er som en blomst,
 en rose for å være nøyaktig,
 Eller kanskje som en helt ny gate
 som kommer helt ubrukt.

 En venn er som en ugle,
 både vakker og klok.
 Eller kanskje en venn er som et spøkelse,
 hvis ånd som aldri dør.

 En venn er som et hjerte
 sterk og vil holde helt til slutten er der.
 Hvor ville vi være i denne verden
 hvis vi ikke hadde en venn?

 Det tar mer enn omsorg

 Å være en ekte venn;
 Naturen av vennskap
 Krever en blanding
 Av varmeste medfølelse
 Og kjærligheten dyp og ekte.

 For å nå og å trøste
 Måten du gjør det på.
 Fordi jeg kan se
 At en ekte venns vennskap
 Er uvurderlig for meg.

 Jeg kan ikke gi løsninger på alle livets problemer, tvil,
 eller frykt. Men jeg kan lytte til deg, og sammen skal vi
 søke etter svar.

 Jeg kan ikke endre fortiden med all sin hjertesorg og smerte,
 og heller ikke i fremtiden med sine utallige historier.
 Men jeg kan være der nå når du trenger meg.

 Jeg kan ikke holde dine føtter fra fall.
 Jeg kan bare gi min hånd som du kan holde i og ikke falle.

 Din gledene, triumfer, suksesser, og lykke er ikke min;
 Men jeg kan dele den med deg og latteren din.

 Din avgjørelser i livet er ikke min sak å gjøre, eller å dømme;
 Jeg kan bare støtte deg, oppmuntre deg,
 og hjelpe deg når du spør.

 Jeg kan ikke hindre deg fra å falle bort fra vennskap,
 fra dine verdier og fra meg.
 Jeg kan bare be for deg, snakke med deg og vente på deg.

 Jeg kan ikke gi deg grenser som jeg har bestemt for deg,
 Men jeg kan gi deg plass til å endre, plass til å vokse,
 rom for å være deg selv.

 Jeg kan ikke holde ditt hjerte fra å bryte og vondt,
 Men jeg kan gråte med deg og hjelpe deg å plukke opp bitene
 og legg dem tilbake på plass.

 Jeg kan ikke fortelle deg hvem du er.
 Jeg kan bare elske deg og være din venn.
Uansett når du måtte trenge meg.

Vil du være min??

Strøtanker om venner som forsvant

Jeg sitte alene, noe jeg ofte gjør

Med den varme solen på ryggen

Jeg skjønner noe mangler

En del av meg som forsvant.

Kan det være trær,

som strekker seg mot himmelen?

Eller kan det være barna,

Som er på vei til skolen, som passerer meg

som gir meg denne følelsen i dag?

Alt jeg føler er rastløshet, tomhet.

En del av meg er død.

Jeg vet nå hva det er.

Og er  klar over hva som er galt.

Det er det som er så vanskelig å bruke ordet på

Ordet de kaller ensomhet,

Selvfølgelig vet jeg.

Jeg vet hva ordet betyr fullstendig.

Dessverre.

Den kom til meg da venner jeg trodde var venner

Forsvant.

Så ensom til tider at en ikke vet

en hadde mistet stemmen sin

før en må ta telefonen.

Jeg ble ødelagt så jeg ikke klarte jobben lenger.
Noen av "vennene" tror ikke på skaden,
og snakker bak min rygg i stedet.

Jeg hadde alltid trodd på mitt vennskap til mine venner

 kunne sammenlignes med formen rund,

Akkurat som månen

Men du ser,

Jeg forstår nå at formen jeg trodde på var feil.

Formen var mer som en C. Det rant bort.

Tømt ut liksom
Så vennskapet deres var nok ikke ekte.

Min kropp ble fremmed. Og venner forsvant.

Jeg savner vår glade latter sammen

Som fløt som på vinden.

Jeg savner mange hemmeligheter,

Som sirkulerte innenfor oss selv.

Bare delt mellom oss. Eller jeg trodde de var det.

Den eneste måten å beholde

et vennskap vevd tett, er å holde kontakten ved like.

Være der for hverandre,

Og ikke glemme den andre Uansett

om sykdom eller lyte kommer og innhenter en av partene!

Venner er ment å dele med hverandre.

Er ment å muntre deg opp,

Hva skjer når de ikke er der?

Er det vanskelig når du ikke har dem lenger?

Noen å lene seg mot?

Noen som bare er der?

Når du trenger en venn til omsorg,

Bare forsvant.

Sakte drevet fra hverandre,

Hva en føler når en oppdager

når de snakker bak din rygg?

Ville du klare å stå frem og møte dem?

Ville du spørre Hvorfor? Ville du da føle deg trygg?

Ville du la vennskap reparere seg selv?

Legge disse tankene bak deg,

Eller var de venner lell??

Kun strøtanker om venner som forsvant

Høsten

Det er et ark med rød glød på elva,

det er skumring,

og myggene går patrulje

over vannoverflaten.
Jeg lener meg mot en ask

og ser lysene falle,

Drukner i vannskillet.

Himmel og vann berøres av hverandre.

Smelter sammen.

Den røde gløden.

Jeg ser tre småbarn svømme

vestover

og lager små krusninger, 

på et ark av elva gull .. . .

Den blå stillheten og grå vest,
Høstens tåke danser lett og luftig på elva,
Her er ikke hat ei heller kjærlighet,
Bare fred som en kjenner langt inn i sjela
Lyden av en hund høres i det fjerne,

og hodet snur seg dovent

mot låven i øst.

Stille nå.

Kornet er i hus, likeså jordrøttene,

som gulrøtter og poteter.
Gresskarene gylne mot veggen ligger,
Den vakre fargen umbra,

lyser opp alt det mørke,
Umbra lanterner i glass,

men også av leirjord

gjør mørket varmt og trygt.

Ikke noe hat, ingen kjærlighet.
Ikke annet enn drømmer.
Jeg går i ett med skumringen

og fargen umbra.
Jeg trekker pusten dypt

og nyter det.

Jeg er til og nyter det.

LIVET

ER

VAKKERT.

My art

Today I do not intend to write about something special.

I was looking at some of my pictures in folders,

 and thought.

I will post them here.

Many of you have already seen them before,

but there are many who doesn't have.

However.

Here are some of my paintings.

The ones I have taken pictures of.
Hope you enjoy you today

and have a fabulous one.

 Big hug from me

Hope you had a great time.

See you alle soon.