Mitt ønske fra meg til deg

Jeg har et ønske som jeg føler å gi bort
Ønsket mitt er ikke laget av sølv eller gull,
Det er et ønske jeg gir til mottakeren av og fra mitt hjerte,
Det kan ikke kjøpes eller selges videre.

Mitt ønske for deg er lykke og kjærlighet min venn,
God helse på alle måter, fysisk og psykisk
Mitt ønske for deg er at jeg ønsker deg alt godt,
Og velsignelser sendes nå din vei.

Måtte du alltid ha en grunn til å smile,
Må du alltid ha kjærlighet i ditt hjertet,
Må du alltid være fylt av andres kjærlighet,
Og bli velsignet av en ekte kjærlighet som aldri deg svikter.

Må du alltid få velsignelsene du deler tilbake,
At du gir av deg selv hver dag, med varme og glede,
Måtte kjærligheten alltid skinne på deg,
Og om deg og alle hos deg med dens stråler.

Denne velsignelsen sender jeg deg,
Det er en takk for at du er nettopp du,
For å fortelle deg hvor spesiell du er,
Og jeg sender den fra bunnen av mitt hjerte.

Ha en nydelig, frisk og god dag 

Vandring langs den gamle grusveien

For mange år siden da jeg var ung, 

Fylte ungdommelig energi koppen min,   

Jeg var opptatt av det å eksistere og overleve  

Synes livet var til tider vanskelig og tungt.

Jeg vandret mye langs den gamle grusveien, 

Bruskorker plukket jeg opp som en vane, 

En ett øring, ti øring, eller en fem ørering  ville ofte fange blikket mitt,  

Tankene svirret om søtsaker, eller legge vekk for å gi noen en gave.

 En kule med tyggegummi kostet en 1O ører,

Sjokolade hos Natalie du kan få minst to,
eller en snipp pose med rester.
En tur til butikken var innbydende,
Sverre Drange hjalp meg med å pakke varer i
gråpapir
Mye lettere å bære for meg. I mitt sinn var det
milevis å gå.

Full fart heim for å få lov til å kunne leke litt, gjemme unna det jeg fant.
Mamma bare så på meg med triste øyne og ristet på hodet,
Klærne trengte vask, og mammas hender så vonde, kunne ikke henge dem til tørk  
Og ikke minst, jeg hadde ikke redd opp senga enda.

Jeg jobbet så godt min unge kropp kunne.

Pustet og peste opp som en oppblåst belg , 

Jeg mumlet inni meg, sutret og stønnet, men ikke

et ord kom over mine lepper. 

Jeg visste bedre enn å ikke utføre pliktene mine,

Misnøye ble ikke tolerert. Jeg skulle hjelpe til der jeg kunne.

Jeg så mamma betrakte meg i øyekroken. Hun så trist ut.

Klær i balja i kjelleren måtte vaskes, og vries. Mine hender så såre
Den gamle kalkunen spradet forbi, stolt og mektig
Mens jeg hørte traktoren av pappa i det fjerne.

Navnet mitt ble ropt og brøt stillheten,

Jeg visste jeg var i trøbbel igjen,

Virket som om uhell og trøbbel ville alltid forfølge meg, Skamløshet føltes som det var min bane i livet.

Mamma møtte meg halvveis på vei inn igjen fra kjelleren, Hun var lei av mine forsinkelser og unnskyldinger, Hun tok min skinnende ny funnet 25 øring fra meg, mens hennes tårer rant nedover kinnet Hun sa at jeg kunne få den igjen om noen dager, hvis jeg lystret

Hjertet mitt sank som en stein i brønnen. 

Følte meg urettferdig behandlet.

Jeg hørte pappas stemmen, og forsto 

Jeg begynte min vandring på den gamle grusveien igjen. Der jeg så opp på Venus og bad en liten bønn

 Den gaven jeg hadde tenkt å bruke pengene til, ble knust. Jeg hadde samlet mine ører, og manglet de siste til å kunne kjøpe mamma hennes fødselsdaggave og de pengene hadde mamma i lomma. Jeg visste av erfaring at pappa ville ta dem fra henne. Jeg gikk heimover igjen med sakte skritt. 

I det jeg kom inn døra, så jeg mamma med hendene dypt i oppvaskkummen mens hun nynnet på en av sine gamle sanger. Dette gjorde hun ofte som om hun stengte ute resten av verdenen. 

Jeg la armene om hennes midje, og gav henne den største klemmen jeg kunne

Jeg ville vise henne henne min kjærlighet for henne

Min gave til henne fikk vente. 

En dag vil jeg sikkert ha nok penger til å kjøpe gaven til henne 

Kanskje et nytt skattefunn langs den gamle grusveien

Det er vår

Jeg hørte to gråspurver snakke sammen i morges,
De satt på garasjetaket utenfor soveromsvinduet vårt.
Det så ut til at det bygget seg opp til en kraftig en krangel
Over noe en vakker blåskrike hadde sagt.

"Han fortalte oss forrige uke at det var vår," sa den ene,
"Og vet du hva som skjedde da?
Himmelen ble grå, nesten sort og overskyet,
Og dagene ble forvandlet til vinter igjen. "

"Riktig," sa den andre behagelig,
"Men jeg hørte faktisk fra en Linerle denne uken,
Og Linerlen sa i en myk, syngende stemme mens den vippet på stjerten
Våren er definitivt her DENNE uken. "

Kaklingen ble høyt i den diskusjonen de hadde mellom seg,
Det virket som mange av de andre fuglene ble med.
Tross alt er en snakk om våren, veldig alvorlig,
For det er da nytt liv begynner.

"Vel, jeg vet ikke," sa den tvilende Gråspurven,
"Når jeg ser våren komme, 
når jeg føler det på meg, så vil jeg tro det."
"Men du kan ikke se våren," sa den andre.
"Du smaker på det, og lukter på den, og føler den."

De fortsatte skravlingen, høylytt og virket nesten sint
Solen kom veldig sakte opp.
Det drysset sine stråler over åsene og dalene
Med en varme som var for vanskelig til å skjule.

Den sterk tvilsomme spurven så over venstre ving,
Og ansiktet hans var fullt av overraskelse.
"Hva er det?" Spurte han veldig sløvt.
"Det er vår," sa den andre og skygget for blikket.

"Men du sa at du ikke kunne se våren. Løy du?!"
"Nå ser jeg at jeg tok feil! Beklager så mye."
Og når solen brast fullere, varmere og mer strålende enn dagen før,
Brast de to troende spurvene i  en vakker duett

Mammas dverg-høns

Da jeg var ung, hadde mamma mange dverg høns,
På baksiden av huset, foran og 
overalt på tunet, spankulerte de
Alle regnbuens farger,
Noen med krans rundt hodet, andre rundt føttene.

Kongen var selvfølgelig hanen av hønsehuset,
En gjennomsnittlig hane, faktisk, 
men som prøvde etter alle kunstens regler,
Å overholde orden hos hønene,
Og trodde han klarte å skremme oss unger bort.

Han spankulerte og kaklet avsted, 
men ingen tok notis av ham,
Klappet med vingene som om han ville komme med en advarsel,
Han trodde han var sjefen i hagen, 
og overså dronninga Gullhøna som var sjef.
Hans forsøk på å gale hver morgen, var nytteløst.

Hønsene overså han, stakkars, og gav han god plass på tunet,
Når han begynte å spankulere, for å få kontakt,
overså samtlige av hønsene han totalt
Ikke så mye som et blikk fikk han.
Han gikk ensom rundt og trodde han kunne overvinne hønsene.

Han trodde nebbet sitt var et sverd,
Denne hanen så  kanskje ut som han var robust,
Mens han i virkelighet var ikke verd å ha som hane, 
Han kunne ikke utføre jobben sin. 
Var bare der for glede for oss unger. 

En morgen fant jeg han liggende med føttene i været
Han hadde rett og slett sluttet å være hane mer.
Forsiktig løftet jeg opp denne stive kroppen
Og bar han inn til mamma, for å få det bekreftet han var ikke mer

Mamma så på meg, så på hanen og sa. 
Vil du begrave han for meg, Sylvia
Nå kan hønsene få fritt spillerom for seg selv sammen med kalkunene
Eggene som det beistet åt opp, blir nå egg til oss
Jeg stirret på mamma og sa. Åt opp?

Det viste seg at hanen var en eggtyv. 
Den spiste opp eggene til dverg-hønsene våre
Siden hanen ikke var en dverghane, 
så var ikke de yndige hønsene interessert
Hanen hadde bare fått leve for mamma likte den 
Der den trodde den kunne overvinne et "kvinnfolk"

Så hva fikk jeg med meg av denne historien 
om en liten del av min barndom
Det som ligger mellom ørene mine
er de vakre dverg-hønsene som var rundt beina våre
De jeg kunne løfte opp og klemme
Gullhøna som var gyllen, varm og vakker. 
Og de stolte kalkunene som koste seg sammen med dem

Rett og slett et godt minne som jeg fant frem.

Ha en nydelig dag alle sammen

Livet er kjært

Livet er som et puslespill for oss,

Kan faktisk være så mange problemer det gir.

Vi kan og bør ikke bare løp raskt gjennom livet,

La oss alle sammen, 

stoppe opp litt for en stund og lukte på rosene.

La oss ta tida til å se på fuglene bygger sine reir,

Høre dem synge så klokkeklart.

Øynene hvile på dem der de glir så raskt forbi,

I nebbet bringer de mat 

til sine nyfødte barn.

Øynene våre bør hvile litt 

på skyene som skifter form og farger,

Som om de flyter over himmelen.

Vi ser figurer, engler og dyr så hvite, 

midt i det blå,

Øynene spiller oss et puss, 

det virker som de kan fly.

Alle de små ekornene som samler nøtter,

De piler avsted mellom grenene og 

vips raskt forbi.

Rådyrene som kommer frem fra sine gjemmesteder, 

De hopper yre rundt i hagen din,

Du lurer kanskje på hvor de har vært hele vinteren.

Bier summer rundt oss, 

Ei humle setter seg for hvile,

Samler nektar alle sammen.

Pollen setter seg fast til den myke pelsen,

Gjemt så det kan fraktes 

snart til andre steder.

Lukk øynene nå, og fyll neseborene med 

de søte duftene i luften,

Ta en liten pause, og føl på denne 

lykkelige følelsen en liten stund.

Kanskje vil alle dine bekymringene fly bort,

Og igjen fylle ditt ansikt med 

et vakkert smil.

Ha en nydelig dag alle sammen

La oss

La oss ha fred på jorden.

Fjerne all uro som irriterer vår sjel

La fred herske med tilgivelse av all urett vi har gjort

La det gi oss forlatelse og fred.

La det være fred blant familien.

Fjerne all ondskap, misunnelse og forfengelighet

Alt som forårsaker krangel og uenighet

Fyll livet med fred, kjærlighet og glede.

La det være fred i hele nabolaget

La oss elske vår neste som oss selv

Gi en hjelpende hånd til de som er i nød

Gi kjærlighet og vennskap 

La oss være åpne og gode.

La det ha fred i landet vårt, ja, hele verden

La oss som landsmenn tjene landet trofast

Og la ledere som er valgt, gjøre jobben

Ikke la oss dømme så hardt for valg etter valg

Forårsaker bare til at frykt og mulig tap av frihet.

La det ha fred med kjærlighet

Fylle tomrommet det kan være hos noen og enhver

I hjertene til deg og meg.

La oss SE hverandre, og alle gi av oss selv

I dagene som nå er foran oss. 

La oss kose oss likevel

Ha en nydelig påske alle sammen

Et pust i bakken.

Jeg sitter i den varme sanden,

Tar dype pust av den friske, skinnende og fuktige luften

Jeg føler meg så veldig i fred med tid og sted

De skummende bølgene kommer susende, pustende, rullende og vakre 

Føler jeg sitter her med  så mye tid til overs

Måker sirkler høyt, høyt over hodet mitt

Solen forårsaker rødme som brer om seg med ei hinne

Starten på en ny dag, Jeg elsker det 

Disse vakre gleder er det naturen som bringer. 

Glidende med spredte vinger

Svevende med et så fantastisk ro, stillhet

Til meg som sanser

Skyer skifter farger, en vakker blanding

Denne dagen kommer snart til å være over

Jeg nyter siste pust av den, mens solen ser ut til å falle i havet

Alle som piler avsted, hit og dit på jag etter noe

Fantastiske fargetoner, så langt øyet kan se

Ikke mye plass til fritid, sier mange

Stopp, Ja, stopp opp litt

Lukt på rosene mens de enda er her 

Jeg kan nesten love deg, du kommer til å føle denne gleden jeg føler, 

hvis du slipper følelsen til

Nyt nuet og dagen. 

( Bilder funnet på nett)

Vær så snill. Kan jeg slippe stolen i dag?

Vær så snill, vær så snill, jeg vet jeg gjorde feil

Ikke stolen i hjørnet igjen, det er så vondt å sitte nå
Jeg prøver virkelig hardt, virkelig hardt, jeg lyver ikke
Prøver alt jeg kan å være snill. 

Du ser, den blomsten var så pen,
Jeg elsker å lukte, følelsen av den på nesetippen,
Jeg vet jeg lente meg veldig nær, 
Beklager at vasen falt i gulvet. Jeg passet ikke nok på

Jeg er virkelig lei meg,
Jeg prøver bare å si det til deg, ikke bare vise det. 
Kan du høre meg? Jeg prøver å finne de riktige ordene.
Vær så snill, kan jeg ikke komme ned nå?

Kan jeg få lov å tørke tårene mine?
Hva sa du? Jeg klarte ikke høre ordene
Jeg hulker, ja, jeg vet, og snufsing er det verste du vet
Det jeg frykter er at ordene dine ikke ble hørt av meg.

Jeg er redd jeg ikke får hørt godt nok. Det ringer i ørene nå
Redd jeg ikke oppfatter, og lærer å gjøre som jeg blir fortalt,
Ikke gå rundt ting som går i stykker, være usynlig
Prøve å klare og kontrollere mine ønsker om å røre noe som ikke er mitt.

Kan jeg reise meg nå? Er jeg for masete? 
Jeg skal tie stille, skal ikke si mer nå. Vet jeg maser. Ja, jeg vet jeg fortjente mer straff enn... og stolen
Jeg skal love å ikke røre vasen noen ganger igjen.

Ok, jeg skal sitte stille, selv om det svir

Vakre, hvite stearinlys

Vakre, hvite stearinlys, omfavner meg med sin glød
Stillheten som med sitt lys om natten faller,
Lyset flimrende. Frem og tilbake danser,
Lager myke skygger på veggen som jeg med øyner følger

Natten omslutter meg, og en føler en blir til ett,
Som om underverden fyller sansene omkring dette stedet,
Jeg stirrer på de søte parfymerte blomstene i vasen,
Og føler hvordan livet mitt ble til et vakkert eventyr.

Jeg sitter i det lysende, hvite lyset, sanser og lytter
Det jobber med å forandre mine sanser,
I døsig-hetens dvale. Mitt blikk fører ingensteds,
Jeg kjenner pusten gå rolig, og hjertet slår.

Hemmeligheter som en gang var, er borte alle som en,
I nattens mulm og mørke når andre sover,
Jeg drømte og ønsket en gang, etter glitrende stjerner,
For å finne ekte kjærlighet, Ble hørt. Og vant

Vakre hvite stearinlys, deler rikt om seg med sitt lys,
Så romantisk som natten faller på,
Omfavner meg for timer med mange tanker,
Kvelningsfornemmelser i hjertet når fortiden vil rå.

Vakre hvite stearinlys omfavner, varmer, gleder og mimrer
Vår romantikk i glød, med lys om natten faller på,
Lyset flimrende frem og tilbake. Danser, Hypnotiserer
Gode skygger, Våre skygger på veggen. 

Nå.

Ha en strålende dag alle sammen