I dag vil jeg bare fortelle at jeg faktisk bryr meg om hvordan du har det Jeg bryr meg om dagen din er solrik og lys Om du har sovet godt i natt, eller vært urolig med vondt Jeg bryr meg om hva som er inne i ditt hjerte
Også hva du selv ikke orker å fortelle, men ved å la meg sitte hos deg De dagene du orker å takle dagen, og de dagene du føler motbakkene Jeg vil si jeg virkelig bryr meg, og vil være der for deg Jeg er glad når jeg vet du har gode venner og familie som står ved din side
Jeg bryr meg om din helse, Ikke nysgjerrig, men med omsorg og varme Jeg vil du skal være frisk, og ikke sitte med smerter Jeg er her og tørker dine tårer når de trengs, en skulder når de slippes løs Jeg er her når du føler for å sitte stille, eller ha ei hand bare for å holde i
Jeg bryr meg faktisk om deg, ser du, og vil du skal vite om det Finne styrke inn i deg, og ikke tenke vonde tanker I dag har jeg latt tankene mine gå nettopp til deg, og håper du føler det Jeg er rett og slett glad i deg, og vil deg det beste
I går da vi plantet ut tomatplantene i drivhuset, begynte jeg igjen å fantasere, Og dette er det som kom ut av det,
Blomster har et viktig budskap, føler jeg. Jeg velger å lytte intenst Å lytte til «ordene» som kommer fra dem er vanskelig Hva er det blomstene prøver å formidle? Ha er det som det prøver å si? Klarer jeg å fange det opp tro?
Det bitte lille frøet som ble plantet, eller fløy lykkelig avsted med vinden Det vil så gjerne vokse seg stor og sterk og ikke bare dø bort Det ønsker næring og ikke visne fullstendig, et liv så kort Der det danner forsiktig sitt liv, som et eventyr hvert eneste blad
Små underlige, skjøre blader, som jobber seg gjennom jordlaget Forsiktig strekker seg opp mot lystet og lister sine røtter nedover i dypet Jorda må være helt riktig for hver enkelt av disse frøene for å overleve Skal vokse seg til styrke, til å få bli levedyktig. Bli stor.
Dypt i mørkt, ligger de og venter på å danne et liv, bli levedyktig Vente på solskinnet, varmen og forfriskede dusjregnet til å slukke tørsten Dag etter dag, forsiktig presses det opp en stilk og et mykt blad spretter ut Se, knoppene kommer, et nytt liv har blitt til. Jeg synger
I spenning vi venter, hva er det for en blomst som vil vokse her tro? Mens vi ser på i alt ferdigstillelse, kronbladenes smidighet utfolde seg Strålene, ren fryd, som en unnfangelse som skjeer foran øynene mine Det føles som et livs portrett, et frø forvandlet foran mine øyner. Et liv ble til
I disse tider der noen føler de har rett til å dømme de som er annerledes enn seg selv Vil jeg bare spørre dere, Har dere noen gang studert stjernene om natten? Hvis du ser godt etter, så ser du dypt inn i himmelen, til kjernen av kjærlighet Du ser alle de forskjellige blinkene som kommer mot deg. Unike hver og en
Har du noen ganger dømt andre som ikke er helt lik deg selv? Føler du at du er mer verdig enn andre? Er du den som er perfekt? Hører du kirkeklokkene som slår? Ringer de kun for de bare for utvalgte Hva sa Jesus? Sa han; «Kom til meg, men ikke du og du og du??»
Føler du regnet som treffer ditt ansikt? Er det som myk silke eller som kniver? Når du er ute og går, er det bare flatt og ingen nedover eller oppoverbakker? Har du bare nytt livet der du vandrer på dine turer, og føler livet er for alle Eller er du av dem som tenker, Jeg er den utvalgte, så jeg kan dømme?
Har du noen ganger hørt fuglene som synger, De synger for alle, eller er det kun for deg? Skjønnheten og slik søt og herlige fred en kan føle, Er den kun for de som er streit? For å se på stjernene som gir oss et glimt av evigheten om natten Må du ta deg tid til å se, og ikke dømme, Jeg er i alle fall ikke den som kan dømme
De som dømmer de homofile for sin legning, bør lese sin bok igjen For jeg mener at hvis en skal klippe ut det som passer av det gamle testamentet, Bør de også velge å klippe bort det de mener om dette, ikke bare det som passer De har glemt at alt de kan bli steinet eller drept for som også står der
Gud gjør ikke feil, og han har skapt oss alle i sitt bilde I sitt bilde har han skapt oss
Det er gjennom mine øyne, og hjerte, jeg ønsker stadig å se Universet som er så stort, jeg kjenner i magen, jeg må nesten le Det er så uendelig, og følelsen inne i meg er merkelig rar Jeg føler meg som om jeg svever, nesten jeg mistet bakkekontakten har
Harde vinder i livet blåser, og en føler til tider masse frykt Jeg leser eller ser på tv om jordskjelv eller terror som gjør livet mindre trygt Sykdom i familien, jeg kjenner hjertet mitt hopper over et slag eller to Min redsel for de alle, gjør at jeg ber mer ofte enn før, før jeg går til ro
Mine knær er såre, mitt hjerte er i hockey nå om dagen Jeg vet alt går bra, mine tårer sitter svært løst der jeg vandrer i hagen Livet vårt er skjørt, og jeg føler vi bruker den bare stykkevis og delt Vi burde alle sammen, leve livet godt, sammen og fullstendig helt
I mitt litt tårefylte verden, med tanker som fyller hodet mitt fullstendig Jeg vet mine bønner blir hørt, så jeg bør bruke dagen til noe mer hendig Men først lukker jeg igjen mine øyner og finner mitt sted Jeg vil kjenne varmen, roen som vil gi meg dagens fred
Også i dag må jeg skrible litt, fordi mine tanker vandrer sine egne veier Jeg tenker på hvordan et vennskap blir til, og hva som skal til Hvordan vi blir trukket mot hverandre som en magnet Hvordan vi åpner oss, og stoler på hverandre, fullstendig
Som et broderi, Ett sting av gangen begynner vi vårt verk Et vennskap er sådd, og vi starter med å bli til ett, Nåla er tredd En søm er på gang, vi konsentrerer oss om det, tråkler ikke Og er opp i søm arbeidet, til det skal bli det vi ønsker. Fullkommet
Det er et sted, dypt inne i våre hjerter, Mange tråsneller og nøster Et sted for ekte og gode venner, som bare er vårt eget Et sted for en sann venn som alltid er der for deg En venn som vet når du trenger ei hand eller et øre
Ett sting av gangen, blir omsorgsfullt nestet sammen, nåla jobber Med den størst forsiktighet og med kjærlighet, handa glir kjærlig over Ett sting som viser varmen du omgir deg til en sann venn, glede Når stingene blir litt skakke blir de alltid rettet ut igjen,
Det er merkelig i grunnen, og jeg mener virkelig dette Merkelig med hva som farer gjennom hodet mitt Det er som om jeg tenker på alt og ingenting, igjen og igjen Og i dag er det om vår verden, vår eksistens, og alt det som følger med
Jeg drømmer eller fantaserer om en «perfekt» verden En verden uten hat av noen slag, uten ondskap En verden fylt med varme, glede og kjærlighet En verden der vi alle føler velbehag
Jeg kan nesten se mange som rister oppgitt på hodet nå Og sier; «Sylvia, nå må du snart få hodet ditt sjekket» Og kanskje alle de som tenker slik har rett, Men tenk dere, ; Hvis min drøm / fantasi gikk i oppfyllelse
Jeg drømmer ofte om en verden som fylles av en perfeksjon Hvor vi i stedet for å rive hverandre i filler Løfter opp hverandre og føler glede og varme med våre medmennesker Og alle sammen vil få sove trygt om natta
Hvis min drøm ble en realitet, ville det finnes mye godhet En harmoni i og om oss alle sammen En vakker sang som vi alle hører, og ikke minst lytter til Som en vidunderlig soloppgang
Kan dere ikke kjenne det nesten på tungespissen det jeg snakker om? Føler dere ikke søtsmaken som om det er kremen på ei kake? Sødmen Vi vil aldri føle oss alene eller fortapt, Men i stedet velkommen og elsket.
Dette er en drøm, ja, en fantasi Som igjen og igjen farer gjennom mitt hodet Og jeg skulle ønske jeg kunne trylle, gjøre litt magi Det eneste jeg vet jeg med sikkerhet kan gjøre Er å gjøre som Michel Jacksen synger, I'll «Start with the woman in the mirror»
I dag vil jeg gi meg selv et løfte som jeg mener er viktig Jeg vil love meg selv å åpne øynene, også når øyelokkene er lukket Jeg vil åpne hjertet og lytte intenst, ikke delt men helt Jeg vil se, og ikke overse
Jeg vil velge å være snill og god, også til de som ikke liker meg Ikke for jeg må, men fordi jeg vil og føler godt ved det Jeg vil gjøre mitt beste å ikke snakke ille om noen Og når jeg blir snakket ille om, vil jeg heve hodet med stolthet
Jeg vil prøve etter beste evne å se andres behov og rop Åpne hjerte mitt for dem, og strekke frem ei hand, Også til de som ikke ber om det Jeg vil ikke være et individ i dusinet, og vil aldri prøve å bli det Jeg vil kun være meg, og ingen andre enn meg selv.
Så i dag har jeg et løfte til meg selv Jeg skal være meg, nå, i morgen og for evig tid, Med alle mine feil og mangler, som det er mange av Når en tenker over det, Hvorfor prøve å være noen andre? Hvem har sagt at å være noen andre er bedre enn å være seg selv?
I dag sitter jeg her og tenker på mamma, hun er så nær meg i dag Hva hun lærte meg, og hvordan livet skulle bli, hennes stemme er nær Kjærligheten, sa hun, er en personlig ting. Husk det Sylvia Så personlig at du skal alltid holde det ditt hjerte nær Du skal kjenne på den lykken den vil bringe deg, og nyt det Og du kommer til å uttrykke det når du synger. Du vil dele det Du vil føle det inne i deg, og musikken som kommer mellom dine lepper Vil vise deg din lykke av kjærligheten du føler
Din lojalitet, vet du Sylvia, Du har fått en verdifull gave. Du er lojal Den ble grunnfestet i den kjærligheten du føler og deler så ekte Det kommer til å fylle livet ditt, og vise deg at du alltid har det i deg Dette er fordi du virkelig bryr deg, Og viser det ved å være deg Du er søren meg stolt, jenta mi, Sa mamma den gang, Kanskje for stolt Denne stoltheten du har er grunnlegende for at du vil lykkes Du kjenner i deg en stahet, og dette er,du tror det eller ei, en gave du har Du skal bruke din stahet som en velsignelse, Bruk det med ære og stolthet
Du har glede i deg, selv om alt butter deg i mot. Men også en mildhet, for du er snill også mot de som ikke er det mot deg Jeg vet ikke hva jeg skal si jenta mi, men du skal vite dette Med kjærligheten og hengivenhet vil du finne en å dele livet med I dag da disse tankene om mamma kom over meg Fyltes øynene mine med tårer og som alltid hovner de opp Jeg savner så min kjære mamma, med alle hennes eksempler og visdom Hennes måte å åpne dørene for meg og si, Jenta mi, livet og kjærligheten er inne i deg Jeg elsker deg
Luften med kjølige vindkast føles godt, denne tidlig morgenen Den vinker vinteren farvel, for denne gang. Det lyse gnistrende solskinnet lar meg vite Vinteren er over nå. Den gir opp og legger seg i dvalen igjen
Selv om bitende, kalde vinder blåser om ørene mine Kvikksølvet i termometeret faller mot 0 om natta Ser jeg likevel mot solskinnet som treffer meg og varmer mitt kinn Hvisker meg ømt i øret, Herr Vinter, takker for seg nå. Smil
Våren er her, det føler jeg i hele meg. Kjenner alt våkner til liv Det lyse solskinnet gjennom tåkete dis om morgenen Forteller meg varmen er på vei, snart gjemmes vinterjakker i skap Disen trekker seg tilbake, og lar solskinnet overta. Varmer hjertet
Spirende blomster som titter frem gjennom sort mold Fuglesangen som fyller morgenluften, klare toner fyller sansene Jeg kjenner følelsen for så synge med, og nynner der jeg går Og uten å tenke meg om, roper jeg høyt hurra på min morgentur. Og får et vink av en fremmed i retur. Dagen blir fullkommen
Føler varmen, og håper alle får en varm og god vårdag
