En dag for en tid tilbake, var jeg på vandreturen min på stranda
Jeg satte meg ned et øyeblikk for å finne roen
Dette er noe jeg aldri gjør, for jeg er redd jeg ikke kommer opp igjen
Jeg filosoferte, mens dagen våknet og ble med ett var en bevegelse
I øyekroken
Jeg hadde aldri sett denne mannen før, og satt stille for å gi ham fred
Men han snudde seg og kom mot meg, for å få kontakt, søkende
Han virket harmløs og ensom, der han nærmet seg meg
Et smil uten tenner, åpnet og delte hans ansikt i to.
Jeg klarte ikke tie lenger, og hilste han god morgen
Han svarte det samme til meg med et smil og med handa utstrakt
Stille så vi på hverandre, og igjen måtte jeg bryte tausheten
Jeg spurte om han pleide å gå her, for jeg hadde ikke sett han før
Mannen så på meg med våte øyner, og svarte
Det betydde ikke noe hvor han gikk,
Han husket ikke om han hadde vært her
Han sa alle steder er like og de samme
Han ville bare røre seg litt, og håpet noen ville si hei
Jeg kjente magen klemte seg sammen, jeg følte for å gråte
Han var ensom, noe jeg vet hva er
Jeg bød han å sitte, han takket pent nei,
Men sa han heller ville stå litt hos meg, om det var ok
Vi snakket om løst og fast en halvtimes tid, før han sa han ville gå videre
Før han gikk, hjalp han meg opp, for jeg klarte det ikke selv
Vi sto øye til øye, og følte begge to en varm samhørighet
Han tok meg i handen, og takket for hyggelig samtale,
Jeg svarte som sant var, det var meg som skulle takke for han tok kontakt
Og ønsket han en flott dag videre
Vi sees kanskje igjen, sa han i det han vinket farvel til meg
Han hadde ikke familie, venner eller noen som ventet
Denne verden kan være et ensomt sted
Han var en stor mann i mine øyner, som våget å vandre den alene
Vi trenger alle et sted hvor vi finner latter og glede
Et sted vi har venner vi kan snakke med
Noen å dele opplevelsene våre med, og de med oss
Et sted vi kan ringe hjem til, når vi trenger litt trøst
Ha en vakker dag alle sammen
Surrende i hodet, sitter jeg igjen og funderer
Jeg lurer på hvor i all vide verden jeg ville være
Hvis verden gikk under rett nå.
Ville jeg være fornøyd med meg selv? Ville mamma være stolt?
Fornøyd med hva jeg har klart her i livet?
Jeg var en liten tur ute i hagen for litt siden
Luket bort ugress og døde blomster fra et bed
Tankene på mamma fikk meg, som så ofte før, å felle tårer enda en gang
Ømme tanker fylte mitt hjerte, savnet blir ikke mindre med årene
En gylden sommerfugl lettet og virret rundt. Stoppet mine tårer
Jeg tenkte på himmel, og helvete som noen tror på
Jeg selv tror ikke det finnes helvete annen enn her på jord
Sommerfuglen hvilte på hver eneste blomst, den virret, foran meg
For deretter å lande mykt på min hand som for å gi trøst
Et ømt kyss, for å si dagen i dag er fin. Nyt det
Den lettet igjen, for å fly avsted. Bort fra meg. Følte meg alene
Jeg lurer på om jeg skremte den bort, eller om den så noe som lokket
En liten killing på hodet som fikk meg til å ville klø meg i håret
Sommerfuglen hadde landet der, som med et taus kjærtegn
Smilet mitt kom tilbake på mitt ansikt, Dagen vil bli fin
Takk kjære sommerfugl som lokket frem mitt smil i dag
Ha en flott dag alle sammen. Finn sommerfuglen din
God morgen, hvordan har du det i dag?
Et munter smil med ønske om en god morgen fra meg til deg,
Kom inn og sett deg ned, La oss ta en kaffe sammen
Smilet på ansiktet ditt gjøre meg så glad
Tørk bort rynken i panna, la bekymringene dra sin vei.
Det er varme rundstykker på kjøkkenet
Jeg har nettopp tatt dem ut av ovnen.
Ferske egg har jeg også, Vil du ha litt frokost kanskje?
Har massevis av frukt, hvis du foretrekker det. Litt Chia kanskje?
Og kaffen er nettopp nytrukken, Kjenn dens duft. Vil du ha?
I går ble jeg vekket til vakker sol, men om tåka er her nå, ser jeg den ikke
En lys skinnende sol føler jeg, selv om den er bakom det lett gråe i dag
Du trenger ikke snakke, eller føle du må prestere
Bare sett deg her sammen med meg, være deg selv. Nyt det å være til
Smak på dagens morgen, her sammen med meg
Det er så varmt og koselig å dele en slik morgen sammen med noen
Bare å være til, og ikke strebe etter alt vi ikke har
Jeg vil velge at dagen i dag skal bli vakker, blir du med?
Så dagen min i dag begynte med et smil først til meg selv i speilet
Takk for du tok deg tid til å dele litt av morgenen din med meg
Ønsker deg en fortreffelig dag
I dag er tankene langt tilbake i tiden, til jeg var liten jente
Lillesøsteren min og jeg satt utenfor hos Moster og lekte
En bøtte med vann, og en haug med mold var foran oss
Vi laget leirekaker og storkoste oss.
I vår egen verden satt vi der og hadde te selskap og det hele
Moster ropte ut gjennom døra, bestemt, men vi visste bedre
Havregrøten var kokt, og melk fylt i glasset klar for oss
Vi løp om kapp, vi to, for å komme inn først
Moster sto alltid i døra og stoppet oss
Jøss så skitten dere er, sa hun alltid, om vi var eller ei
Marsj over til vaskevannsfatet med dere
Jeg skal se rene hender, og fjes.Og ikke glem skoene
Isende kaldt vann var klar til å fylles i fatet.
Et rent hvitvakede tøystykke hang klar for oss
Såpa var ikke skummende, men hva gjorde vel det
Vi skrubbet det beste vi kunne.
Sånn passelig rene, ble vi da. Og holdt hendene frem
Redde for at det ikke var godt nok for Moster
Duften av grøten fylte våre neser
Og vi kjente at munnen fyltes med vann
Nettopp melket melk var fylt i glassene våre
Moster så «strengt» på oss og sa, Sett dere nå
Tønnes kommer snart han også så vent med å spis
Spenningen vi følte der vi ventet og ventet på han
Vi fyllte våre mager helt til randen
Og tørket bort melkebarten etter å tømt glasset
Moster så igjen «strengt» på oss der vi takket for maten
Vask dere nå på fingrer og ansikt før dere går ut.
Randen fra våre skitne hender var enda i hennes fat
Vi kniste og skyllet det beste vi kunne
Moster er for meg et varmt, godt minne etset inn for evig
En kjærlig dame, og ei jeg aldri vil glemme
Skulle ønske jeg hadde hatt et slik fat som hun hadde,
( hun hadde den i vasken så det var lettere for oss)
Ha en flott dag alle sammen
På min vandring i dag, følte jeg meg nesten fanget
Jeg løftet ansiktet høyt, så mot de hvite skyene, og sa høyt
Vær så snill, la meg virkelig føle regnet i dag
Hvis du har tenkt å la den falle, noe jeg tror
La meg kjenne dens kjølighet som friskt treffer mitt ansikt
La det falle ned som godhet, gjenoppfriske samfunnets godhet
Jeg tok noen steg til, og kjente hvordan smertene rev i meg.
Igjen så jeg opp og sa høyt, Gjenoppliv alle de visne blomstene
Du vet alle som «henger med hodet»
La tørken fordufte, og de visne løvene blir til nytt jord
Gi et lite rist i vår klode, la oss våkne opp
Fall med glede på meg kjære regndråpe, velkommen og kjær
Jeg fortsatt å gå, stegene mine var trege i dag.
Jeg kjente en trykkende varme i kroppen, og funderte igjen
Jeg føler meg så levende, jeg har det virkelig så bra
Så jeg ber igjen høyt, la meg føle dette regnet
Som renser meg og alle som den treffer
La oss føle vi lever, kjenne livet i hele kroppen
Vandringen min ble ikke så lang i dag, stolt jeg klarte litt
Jeg fikk på min tur klart å filosofere enda en gang
Jeg ser nytt liv i naturen våkne opp foran min øyner
Tørken i oss mennesker som har fullstendig skrumpet inn
Så vær så snill, la dråpene også treffe dere alle sammen
La skjønnhetens glitrende lys, dra all godhet mot oss
Send oss varme regndråper, jeg ønsker dem velkommen
Ikke la min sjel tørke opp og bli hard
Jeg skal ikke jage regnskyene bort, men ta dem vel i mot
Jeg røler dråpene på min panne, og et sukk av en mild bris
Energitapet som jeg følte hos meg, klarte å få meg rundt
Plutselig er jeg tilbake til der jeg startet,
Jeg klarte runden også i dag
Ha en vakker dag alle sammen
I kveldslyset stillhet, fylles hagen vår med fugler
Jeg kan lukke øynene og lytte, føle roen i kropp og sjel
Mitt hjertet fylles av en eller annen grunn med ord
Jeg hvisker til de herlige fuglene, mykt og varsomt
Velkommen er dere, jeg deler gjerne hagen vår med dere
Ta hva dere trenger, Om det er mark, vann eller hvile
Jeg var nettopp ute og fylte fuglebadet, og følte glede ved det
Fuglene elsker å bade i det, de boltrer seg som en ballett
Jeg selv elsker å se vingene som dirigerer den vakreste melodi
Mine øyner fylles med varme, i det jeg ser på hver eneste en
Jeg ønsker dem å finne litt hvile etterpå, på en perfekt gren
Og ta seg en pust i bakken, hagen vår er for dem
Vi må passer på våre små fugler, og gi dem det de trenger
Vår verden vil bli tomt sted uten deres tilstedeværelse
Så jeg åpner hagen vår så de kan spre solskinn og glede,
Også på min vei
Ha en vakker dag alle sammen
Jeg føler sødme fra deg bare ved å se i dine øyner,
Deler av selve hjertet ditt, som du gir meg
Med en slik mildhet av kjærlighet som prøver,
Å trekke meg inn i et vakkert, grønnbrunt og brusende hav.
Hjertet hopper av måten jeg ser inn i de kjærlige dybder,
Det er som vår egen kjærlighets stevnemøte,
Romantiske tider, hjertets juveler som gnistrer,
Oppbevaring av vår kjærlighet så trygt og varmt.
Lett og galant er dine grønnbrune øyne,
Lyser av urokkelig tillit og samhørighet og trofasthet
Leter søtt og varmt i mine øyne, du forhekser meg,
Mens du holder meg ømt med dine sterke hender.
Det er et mysterium bak de grønnbrune øynene,
Hvordan deres farge hypnotiserer meg,
Fanger meg som din egen kjærlighets premie,
Jeg er din, og vi vil alltid være det til evig tid.
Hemmeligheten av kjærlighet er at vi er gode til å dele,
Fargene av øyne grønnbrune og sort, mot mine blå
De går sammen som en kjærlighetssang og glede,
De grønnbrune øyner ser mitt hjerte, og jeg ser eierens hjerte
Ha en fin dag alle sammen
Enda en gang går tankene tilbake til mamma,
Varme gode minner
En tidlig morgen, kunne vi ofte lukke døra bak oss.
Morgenen ropte kom.
Med lette skritt ut døra og nedover jordet på framsiden av huset, trasket vi i vei
Øynene våre søkte etter de fantastiske løvetennene som blomstret så vakkert
Morgendisen lå enda over dem, og småfuglene våknet og delte sin vakre sang
Langs «plenen» på forsiden, spaserte vi tause sammen.
Øynene søkte over hele det vakre gule flammehavet,
helt ned til bekken
Vi småsnakket og lo hemmelighetsfulle på våre turer,
Vi hadde god tid
Mamma bøyde seg og plukket en løvetann,
Som hun smakte på. Jeg ser enda det gule mellom hennes lepper
Jeg fulgte etter, og smakte vel og lenge
Sylvia, ville hun si. For en salat dette ville bli.
Smaken av de vakre blomstene
Kan du ikke smake det mens du lukker øynene?
Olje, bacon, egg, poteter og krydder sammen med disse i stekepanna?
Deretter kan vi å ta dem over i crockpoten min for å småkoke for å trekke frem en kjempe smak.
Ha dette over grønsakene eller salaten som dressing.
Så ville vi to i hemmelighet plukke en del av disse blomstene
Mamma sa alltid, Ikke si noe, Sylvia, for da vil ingen av de andre spise dette.
La det forbli en hemmelighet mellom oss
Så ville vi ta blomstene i en «brunpose» så ingen ville se hva det inneholdt
Til middagen den dagen, ville hun blunke til meg,
Vi spiste maten hemmelighetsfulle med andakt
Denne hemmeligheten har jeg beholdt til dagen i dag
Jeg har lagt den varmt og dypt inne i meg, i hjertet,så at ingen skulle få dele
Likevel i dag deler jeg den med dere.
Et varmt og godt minne om mamma.
Det enkleste i livet, er kanskje det aller, aller beste
Alle de gule løvetannjordene minner meg om min mamma,
Om vår hemmelig morgen sammen.
Ha en vakker dag alle sammen
Jeg tror jeg kanskje har begynt på hundre dusin dikt i mitt liv
Og prøvd igjen og igjen å stable ord sammen til noe forståelig
Hvor skal jeg begynne? Spør jeg meg selv igjen og igjen
Mitt sinn og tanker vandrer og vandrer. Ofte i spinn
Det virker alltid å være så mye jeg vil ha sagt
Og før jeg vet ordet av det, er jeg i gang igjen
Jeg sitter ofte med tårer når jeg skriver ned mine skriblerier
Mine tanker farer bakover, men også i nåtid og frem
Jeg har hørt at i livet den kjærlighet som vi to har sammen,
Kommer kun en gang, og vi fant den
Jeg føler til tider en liten tristhet over de som aldri finner den
Vi to, min elskede vet at vi er heldige ved å ha funnet den.
Så tenker jeg, det er godt ingen er helt like,
For ellers hadde jeg ikke hatt deg.
Så kommer tanken over meg om en vakker rød roses tårer
Har du noensinne sett tårene på en rose?
Tårer som faller fra sin myke vakre og milde kronblader
Vaiende frem og tilbake, i den myke morgenbris og kveldsluft
Rosenes tårer minner meg ofte om vår kjærlighet,
Men også om de vi begge har mistet i livet,
Jeg tenker ofte på mamma da, kjenne hjerte hennes banke
Hun kommer meg så nær, og jeg føler hun prøver å si meg noe
Jeg lytter, og velger ordene som om de var min egen.
Deler kjærligheten
I dag vil jeg skrive at jeg er takknemlig
For du velger å elske og dele livet ditt med meg
Jeg vet du har meg i mitt hjerte, min elskede, som jeg har deg
Du viser meg hva kjærlighet er, hver eneste dag
Så dette diktet jeg skriver i dag, er skrevet til deg
Du er min kjærlighet, mitt liv og grunnen til jeg våkner
Du berører mitt hjerte på en spesiell måte,
Som er ekte, og vakkert
Det jeg sier her, er hva min kjærlighet er
Og vil alltid være til og for deg
Mitt hjerte er ditt, som ditt er mitt,
Det holder oss sammen, uansett
Jeg ser på denne røde rosens tårer i dag,
Og tenker på min lykke i livet,
Så vennligst alle som leser dette,
Stopp opp når du ser en rød rose.
La fingrene gli over dens myke vakre kronblader, føl dens tårer
Kanskje det er på tide å si til den du elsker,
At du elsker dem og har dem så kjær
Det skal jeg i dag
Ha en vakker dag alle sammen
Nå starter hodet mitt igjen. Etter en «lang» pause fra skrivingen
Jeg lar tankene vandre, og kommer opp med mye rart
I dag er det om et hus, og om ei lita jenta
Bær over med meg. Det er bare meg som har et hodet
Som lever sitt eget liv av og til ( mye )
Takk
Har du lyst til å bare bo eller velger du å leve?
I et hus, eller velger du i et hjem?
Et hus er bare et sted, i grunnen
Og et hjem er fylt med livet som leves
En dag fant jeg ei lita jente
Som gjemte seg fullstendig for denne verden. Hun bodde.
Jeg spurte henne forsiktig om hva som var i veien
Hun sa, forsvinn, la meg være i fred. Være usynelig
Der en vil bo, er det et sted som sier, Ikke få meg skitten?
Ikke spis i min stue, kom deg ut på kjøkkenet?
Legg ting på plass, Ikke rot så fælt?
Og for all del, ta av deg de skitne skoene?
Jeg visste med en gang jeg så denne lille piken
At hun var fullstendig fanget. Inn-tvunnet liksom.
Jeg kunne ikke forlate henne der hun satt, alene
Så jeg satte meg ned forsiktig rett ved siden av henne
Tok armene mine om henne og bare holdt. Stille
Jeg fortalte denne forlatte lille jenta at jeg elsket henne
Og lovet at jeg aldri skulle la henne være alene
Hun gråt og lo om hverandre, hjertelig og varmt
Hun sa, Jeg elsker deg også, Tusen takk. Tårer rant
Et hjem er der hjertet er, Og hvor det deles med glede
Der hvor hjerter blir berørt av hverandre
Hjemmet er fylt med varme, fred og masse kjærlighet
Et sted en er trygg, og har fred, og er ekte
Hvor barna ler og er glade, Hvor, Jeg elsker deg, blir sagt
Ofte
Den lille jenta sa, Hvor har du vært så lenge? Jeg har ventet
Jeg trodde du hadde glemt meg fullstendig. Gitt meg opp
Jeg forventet å være alene resten av mitt liv. Du forsvant
Ta meg med deg hjem. La meg være hos deg
Ikke la meg bli igjen her.
Kjærligheten som blir sammenføyet er hjerter som blir berørt
Jenta sa, Nå som jeg har en som elsker meg,
Vil jeg aldri mer være alene. Du fant meg, Endelig
Jeg er lei av å være alene. La meg være i deg
Jeg holdt henne i armene og kysset hennes kinn
Jeg var glad jeg hadde funnet gjemmestedet hennes
Og sa, Nå vil ingen av oss to være alene mer
Jeg skal ta deg med et sted, jeg kjente vi smeltet sammen,
Vi kan dele hjertet med hverandre og andre
Jeg fant hennes gjemmested, hun kom ut for å være med i livet
Nå lever denne jenta, fremme som den hun er
Hun er seg selv, og vet hun er elsket
Hun vet hennes HJEM med familie er der for henne også
Hun trenger aldri å gjemme seg igjen.
Takk
Ha en vakker dag alle sammen
