Hva som går rundt, kommer rundt.

En dag så en mann en gammel dame stående ved siden av veien. Selv i det svake lyset, kunne han se at hun trengte hjelp. Så han kjørte opp foran hennes blanke Mercedes og gikk ut av sin egen bil. Mens hans gamle rustete folkevogn fortsatt sto på tomgang, nærmet han seg henne sakte.

Selv med et smil om munnen, var hun bekymret. Det var ikke vanskelig å se hun var skikkelig nervøs for ham der han sto foran henne. Hun trakk pusten dypt inn i magen og øynene flakket lett. Ingen hadde stoppet for å hjelpe henne den siste timen eller så, og hun følte hun hadde stått her alene i evigheter. Tankene flakket. Kom denne mannen til å skade henne? Han så ikke troverdig ut, men virket virkelig fattig og sulten.Ville han overfalle henne??

Han kunne se at hun var redd, der hun stod ute i kulden. Han trodde han visste hvordan hun følte rett nå. Hadde kjent følelsen selv.

Det var disse frysninger en får som jager gjennom kroppen som bare frykt kan sette i deg. Han sa, "Jeg er her for å hjelpe deg, frue. Hvorfor ikke vente i bilen der det er varmt? Forresten, er mitt navn Karl Hansen. "

Vel, alt som egentlig hadde skjedd var at den gamle dama hadde kun et punktert dekk, men for en gammel dame, det var ille nok. Karl krøp under bilen på jakt etter et sted å sette jekken fast, knokene ble oppskrapet og de blødde lett. Snart var han i stand til å skifte dekk på bilen, men han måtte bli skitten og hendene gjorde skikkelig vondt med all oppskrapning med skitt i seg. Han tenkte infeksjon og det som verre var.
Da han strammet til de siste mutterne, rullet hun ned vinduet på bilen og begynte å snakke med ham. Hun fortalte ham at hun var fra Fredrikstad og var bare på gjennomreise. Hun kunne ikke få takket ham nok for å ha kommet henne til unnsetning.

Karl smilte da han lukket bagasjerommet hennes. Damen spurte hvor mye hun skyldte ham. Uansett beløp han sa, ville vært helt greit for henne. Hun hadde allerede tenkt seg alle de forferdelige tingene som kunne ha skjedd med henne, om det ikke hadde vært nettopp han som stoppet for å hjelpe. Karl hadde aldri tenkt å ta noe som helst betaling for å hjelpe, og sa det til henne. Dette var ikke en jobb for ham. Det å hjelpe noen i nød var betaling nok for ham

Han hadde levd hele sitt liv på den måten han nå gjorde, og det hadde aldri falt ham inn å leve livet sitt annerledes. Ikke i det hele tatt.

Han fortalte henne at hvis hun virkelig ønsket å betale ham tilbake, så ville han be henne at neste gang hun så noen som trengte hjelp, kunne hun stoppe opp gi den personen den hjelpen de trengte, og Karl la til i en liten bisetning, "Og tenk på meg."
Han ventet til hun startet bilen og kjørte av gårde. Det hadde vært en kald og deprimerende dag, men han følte seg bra da han dro til hjem, han forsvant inn i skumringen liksom da han la hodet på puten.

Noen mil nedover veien så damen en liten kafé. Hun gikk inn for å ta en matbit, og slappe litt av før hun gjorde den siste etappen av kjøreturen hjem. Det var en snusket kafe. Litt småskittent, og uten duker på bordene. Utenfor var det to gamle bensinpumper. Hele scenen foran hennes øyner, var ukjent for henne. Serveringsdamen kom bort og tok fram et rent håndkle som hun rakte den gamle damen så hun kunne få tørket hennes våte hår. Damen hadde faktisk ikke merket at det hadde regnet før nå, og at hun var dryppende våt i håret.
 Hun hadde et søtt smil, serveringsdamen, et smil som kom direkte fra hjertet. Og det selv om hun måtte ha stått på beina hele dagen og måtte være fullstendig utkjørt.. 

Damen merket servitrisen var høy gravid, men hun visste ikke at servitrisen virkelig måtte streve for å holde seg på beina, eller at hun egentlig helst ville sette seg ned og slappe av. Hun så hun vagget, og kunne ikke ha på seg annet enn en t- skjorte og bukse, og ikke uniform. Hun klaget ikke engang over sine hovne bein som måtte føltes som de måtte sprenges. Den gamle damen så de nesten var blå der de var presset inn i de tynne skoene. Serveringsdamen klaget heller ikke over at hendene som verket og var hovne. Nei, hun virket meget servisebevisst og smilte varmt fra hjertet. Den gamle damen lurte på hvordan noen som virket som de hadde så lite siden de måtte stå på beina geke dagen og jobbe i et så tøfft yrke, selv høygravide, kunne være så god i seg selv og spre slik en varme som hun gjorde mot en fremmed.  Uten å klage. 
Hun spredde solskinn om seg liksom.

Så kom hun plutselig til å huske på Karl.

Etter damen var ferdig med sin måltid, betalte hun med en tusen lapp. Serveringsdamen gikk rakst for å finne vekslepengene, men den gamle damen hadde glidd stille ut gjennom døra og forsunnet. Hun var borte fra kafeen lenge før servitrisen rakk å komme tilbake igjen med vekslepengene. Serveringsdamen lurte fælt på hvor damen kunne være, og lettet etter henne både lenge og vel. Da hun ikke fant henne noen sted, begynte hun å rydde av bordet, og merket noe skrevet på servietten.

Tårene fylte hennes øyner da hun leste hva damen hadde skrevet til henne: "Du trenger ikke skylder meg noe. Jeg har vært der du er også. I nød.  Noen kom også til meg, og hjalp meg, slik jeg hjelper deg nå. Hvis du virkelig ønsker å betale meg tilbake, her er hva jeg vil du skal gjøre: Ikke la denne kjeden av kjærlighet ende med deg. Del din kjærlighet med en annen som trenger det. "
Under serviett var fire 1000 kr seddeler.

             

Vel, det var mange bord som måtte gjøres klar for andre gjester, sukker, salt og pepper som måtte fylles i sine kar, og folk hun skulle servere, men servitrisen smilte mens hun gjorde jobben sin.

Den natten da hun kom hjem fra jobb og klatret opp i sengen, tenkte hun på pengene hun hadde fått og hva damen egentlig hadde skrevet. Hvordan kunne damen ha visst hvor mye hun og ektemannen trengte det? Visste at hun virkelig trengte disse pengene sårt? Med fødselen som var like om hjørnet, ville det bli vanskelig å få økonomien til å stemme....
Hun visste hvor bekymret mannen hennes var, og som han lå og sov ved siden av henne, ga hun ham et mykt kyss og hvisket mykt og lavt "Alt kommer til å bli bra. Jeg elsker deg, Karl Hansen "

Det er et gammelt ordtak: "Hva som går rundt kommer rundt."

Vær god mot din neste du også.

Signert med Kjærlighet fra:. Gud, Jesus & Meg "

Silje hoppet til så snart hun så at kirurgen kom ut av operasjonsstuen. Hun sa: "Hvor er den lille gutten min? Kommer han til å bli bra? Når kan jeg se ham? "

Kirurgen sa: "Jeg beklager. Vi gjorde alt vi kunne, men gutten din klarte seg ikke. "

Silje brølte ut i sinne og fortvilelse: "Hvorfor får små barn kreft? Bryr ikke Gud seg? Hvor var du, Gud, da min sønn trengte deg? "

Kirurgen spurte: "Vil du ha litt tid alene med sønnen din? En av sykepleierne vil være her om få minutter og kan være hos deg, før han transporteres til universitetet. "

Silje spurte sykepleieren om å være hos henne mens hun sa farvel til sønn. Hun løp fingrene kjærlig gjennom hans tykke røde krøllete hår. Kjente det gli lett mellom fingrene,

"Ønsker du en lokk av håret hans?" spurte sykepleieren.

Silje nikket ja. Sykepleieren kutte en lite lokk av guttens hår, la den i en plastpose og rakte det til Silje. Moren sa: "Det var Jimmy idé å donere sitt legeme til universitetet for studier. Han sa det kunne kanskje hjelpe noen andre. "Jeg sa nei først, men Jimmy sa" Mor, jeg vil ikke ha brukt for det etter at jeg dør. Kanskje det vil hjelpe noen andres lille gutt. "Hun fortsatte:" Min Jimmy hadde et hjerte av gull. Alltid tenkte han på noen andre. Alltid ønsket han å hjelpe andre hvis han kunne. "

Silje gikk ut av sykehuset for siste gang, etter å ha tilbrakt mesteparten av de siste seks månedene der. Hun la posen med Jimmys eiendeler på setet ved siden av seg i bilen. Kjøreturen hjem var vanskelig. Det var enda vanskeligere å gå inn i det tomme huset. Jimmy ville aldri mer komme inn denne døra. Hun bar Jimmys eiendeler, og plastposen med håret til sønnens rom. Hun begynte å plassere modellbiler og andre personlige ting tilbake på rommet sitt akkurat der han alltid hadde hatt dem. Hun la seg på tvers av sengen hans, og klemte puta mot ansiktet og la seg for å sove.

Det var rundt midnatt da Silje våknet. Like ved siden av henne på sengen var et sammenbrettet brev. I brevet sto det:

"Kjære mor,

Jeg vet du kommer til å savne meg, og du må aldri tro at jeg noen gang noensinne vil glemme deg, eller slutte å elske deg, bare fordi jeg ikke er rundt deg hele tiden og sier høyt jeg elsker deg. Jeg vil alltid elske deg, mamma, enda mer for hver dag som går. Du trenger bare lukke øynene og føle hjertet mitt slå hos deg. En dag, kjære mamma vi vil se hverandre igjen. Inntil da, hvis du ønsker å adoptere en liten gutt så du ikke blir så ensom,  er greit med meg. Han kan ha rommet mitt og alle mine gamle ting å leke med. Men hvis du bestemmer deg for å få en jente i stedet, vil hun sannsynligvis ikke ønske de samme tingene som oss gutter gjør. Du må kjøpe henne dukker og sånn jente greie, som vet du.  

Ikke være trist ved å tenke på meg. Dette er virkelig en pen plass. Der hvor jeg er nå. Nydelig er her. Bestemor og bestefar møtte meg så snart jeg kom hit og viste meg rundt, men det vil ta lang tid å se alt. Englene er så kule. Jeg elsker å se dem fly. Og vet du hva? Jesus ser ikke ut som noen av hans bilder. Likevel, da jeg så ham, visste jeg at det var ham. Jesus selv tok meg med for å se Gud! Og gjett hva, mamma?  

Jeg fikk sitte på Guds kne og snakke med ham, som om jeg var noen viktig. Det var da jeg fortalte ham at jeg ville skrive et brev til deg, for å si farvel til deg og alt. Men jeg visste allerede da at det ikke var tillatt. Vel, vet du hva mamma? Gud ga meg litt papir og sin egen personlige penn til å skrive dette brevet. Jeg tror Gabriel er navnet på engelen som kommer til å slippe dette brevet ned til deg. Gud sa til meg for å gi deg svaret på et av de spørsmålene du stilte ham "Hvor var han da jeg trengte ham?" Gud sa at han var på samme sted med meg, som da hans sønn Jesus var på korset. Han var akkurat der, slik han alltid er med alle sine barn.

Og  forresten, mamma, kan ingen andre se hva jeg har skrevet bortsett fra deg. For alle andre er dette bare et blankt ark. Er ikke det kult? Jeg må gi Gud  pennen sin tilbake nå. Han trenger det for å skrive noen flere navn i Livets bok. I kveld får jeg til å sitte ved bordet sammen med Jesus for kveldsmat. Jeg er garantert på at maten vil bli kjempe god..

 

Å, jeg glemte nesten å fortelle deg. Jeg gjør ikke vondt lenger. Kreften er borte. Jeg er glad nå, fordi jeg ikke kunne klare alle smertene lenger, og Gud kunne ikke bare stå der og se meg ha det vondt, heller. Det er da han sendte En engel, mamma. En engel som kom for å hente meg. Engelen sa jeg var en en slik spesial sending denne dagen! Hva sier du om det? Jeg ble hentet med spesial engel, Ta den du. 

Vel mamma, jeg må gå nå. Er så glad jeg fikk lov å skrive dette til deg. Vit at jeg alltid elsker deg, og er der bare du lukker øynene.

Signert med Kjærlighet fra:. Gud, Jesus & Meg "

I dag er en gave, det er derfor det kalles i dag

 

To menn, begge alvorlig syke, okkupert samme rom på sykehuset. En mann fikk lov til å sitte opp i sengen for en time hver ettermiddag for å hjelpe dreneringen av væska fra lungene hans. Hans seng var ved siden av rommets eneste vindu.

Den andre mannen måtte tilbringe all sin tid flat på ryggen.

Mennene snakket i timevis. De snakket om sine koner og familier, deres hjem, deres jobb, deres engasjement i militær tjeneste, hvor de hadde vært på ferie.

Og hver ettermiddag da mannen i sengen ved vinduet kunne sitte opp, ville han fordrive tiden med å beskrive til rom kameraten hans alt han kunne se utenfor vinduet. Mannen i den andre sengen begynte å leve for de en - times perioder hvor hans verden ville bli utvidet og berikes av all aktivitet og fargen på verden utenfor.

Vinduet var mot en park med en nydelig innsjø. Ender og svaner som spilles på vannet mens barna seilte sin modellbåter. Unge elskere gikk arm i arm midt blomsterfloraen i alle regnbuens farger. Eld gamle trær prydet landskapet, og en fin utsikt over byens horisont kunne sees i det fjerne.

Mannen ved vinduet beskrevet alt dette i utsøkt detalj, og den mannen på andre siden av rommet kunne bare lukke øynene og forestille den pittoreske scenen.

En varm ettermiddag fikk mannen ved vinduet beskrevet en parade forbi. Selv om den andre mannen ikke kunne høre bandet - han kunne se det i hans indre øye som herre ved vinduet portrettert med beskrivende ord. Dager og uker gikk.

En morgen kom en sykepleier med vann til deres morgentoalett og fant den livløse kroppen til mannen ved vinduet, som hadde dødd fredelig i søvne. Hun ble trist og kalte sykehus deltakere til å ta kroppen bort. En tristhet som fylte henne totalt.

Så snart det virket hensiktsmessig, spurte den andre mannen om han kunne bli flyttet ved siden av vinduet. Sykepleieren var glad for å gjøre overgangen, og etter å sørge for at han var komfortabel, forlot hun ham alene. Sakte, smertelig, støttet han seg opp på albuen for å ta sin første blikk på verden utenfor. Til slutt ville han ha gleden av å se det for seg selv. Se det vidunderlige som mannen som hadde forlatt denne verdenen hadde beskrevet så vakkert.

Han anstrengte seg for å sakte snu seg for å se ut av vinduet ved siden av sengen. Blikket møtte en tom vegg. Mannen spurte sykepleieren hva som kunne ha tvunget sin avdøde romkameraten som hadde beskrevet slike fantastiske ting utenfor dette vinduet. Sykepleieren svarte at mannen var blind og kunne ikke engang se veggen. Hun sa: «Kanskje han bare ville oppmuntre deg."

 

HUSK

 Det er enorm glede i å gjøre andre glad, til tross for våre egne situasjoner. Delt sorg er halv sorg, men lykke når de deles, dobles. Hvis du ønsker å føle deg rik, tell bare alle de tingene du har som ikke penger kan kjøpe.

"I dag er en gave, det er derfor det kalles i dag"

When you wish upon a star

Hvis jeg hadde muligheter til å få alle ønskene mine til å bli sanne, ville jeg ønske jeg kunne få alle bekymringer til samtlige mennesker på jorda til å forsvinne.

Jeg skulle ønske at alle ville være lykkelige. Få vonde tårer til å forsvinne, Få smertene til å minskes,

Få sorgen å visne bort.

Hvis jeg hadde et ønske jeg kunne få oppfylt, ville jeg ønske for ALLE mine drømmer til gå i oppfyllelse. Det ville ikke være egoistisk, jeg har ikke så mange. Og de omhandler ikke meg i det hele tatt, faktisk.
Hvis jeg hadde et ønske jeg kunne ønske for,
ville det være at dine drømmer også ville gå i oppfyllelse. 

Hvis jeg hadde enda et ønske, ville jeg ønske for, at folk smilte mer.
Alle trenger en idé om hvem de er og hvor de er på vei.
Jeg vet mine.
Noen ganger.
Kjenner du din?
Noen ganger ikke. Noen ganger er alt fint. 
Noen ganger er alt perfekt
Noen ganger kan du føle det er der. 
Kjenn etter da vel.
Og ikke glem å smile fra hjertet. Det er en drøm jeg har. Å se folk med varme gode smil om munnen.
Slike mennesker gløder på en måte.

Hvis jeg hadde enda et ønske, ville jeg ønske at alt skal være annerledes, eller ikke.
Mindre komplisert er heller det riktige ordet.
Jeg hadde nok ville at alt skal være riktig.
Jeg ønsker ikke å vente på det neste livet for å få det som er mitt. Lykken. Så jeg vil skape lykken selv. Vil du også det ?
Jeg ønsker lykke  for meg, og for alle andre. 
Jeg er ikke egoistisk, nei.

Hvis jeg hadde enda flere ønsker, ville jeg be om ekte og lojale venner. Den typen som bryr seg. Og står ved din side i tykt og tynt.  
Viktigst er at de stoler på deg og er til å stoles på.

Hvis jeg hadde enda flere ønsker. ville jeg kunne be om kjærlighet som går glatt, i motsetning Shakespeare en slags kjærlighet. FOR ALLE.
Hvor ingen trenger å dø eller bli skadet, for den saks skyld. Hvor du kan opprette din egen lykke tross omstendighetene.

Hvis jeg hadde et ønske til, ville jeg be om svar. Ikke de kompliserte. Ikke hvorfor universet er oppstått eller om det er liv på andre planeter. 
Jeg ville ikke engang be om grunnen til vår eksistens. Ingenting av den typen.
Jeg ville be om ekte glede i mennesket 
en treffer på gata.
Varme og godhet hos dem alle.
Vet det er et stort ønske, men jeg ville be om det

Hvis jeg hadde enda flere ønsker, 
ville jeg be om å gjøre ting vakkert.

For å gjøre livet vakkert.
Jeg vil be om å våkne opp om morgenen og vite at alt skal være greit fordi jeg ikke behøver å velge mellom å ha det vondt eller verre. 
Og jeg vil ikke bli forvirret, 
eller føle meg glemt baksnakket, eller ha smerter.

Jeg blir lei av å prøve å holde meg sterk.
Kanskje jeg ikke ønsker å være sterk i det hele tatt. Eller snarere jeg ikke vil ha behov for å være sterk.

Hvis jeg hadde enda flere ønsker, tror jeg at jeg ville spurt om noe spesielt og noe veldig personlig.
Som kanskje kun var for meg???
Hvis jeg hadde et ønske ...
Men jeg har ikke et ønske som kun er for meg selv,
Så det ønsket er ikke med.
Jeg trenger det ikke

Ha en flott dag alle sammen.

Og ønske deg noe.

I dag er det din mulighet til å starte livet på nytt, for å oppleve livet bedre enn noensinne.

I dag er det din mulighet til å starte livet på nytt, for å oppleve livet bedre enn noensinne.

Du må velge det selv.

Ville det !

Ta deg bevisst til det som ligger foran deg.

Dette er livet. Grip det, sett pris på det.  

Takk for det.

Du observere verden rundt deg som VAKKER i dag.

Tillater deg selv å føl en ren glede av det hele.

En flott gave har blitt gitt til deg: Nå akkurat på denne dagen. 

Dagen I DAG.

Uansett gårsdagens og dagen før den og før den igjen, 

I dag møter du hvert våkne øyeblikk med entusiasme og positiv forventning.

Hjertet ditt slår, blodet ditt pumper, lungene puster.

Du er i live. Du står fritt til å tenke selv. Du er unik

Ikke kast bort et øyeblikk på store bekymringer som var i går eller før det. Eller alle de ønskene om at du ikke hadde gjort noe galt, eller din feil eller hva søren det var en dvelte over. En kan angre hva du har gjort, men du kan ikke endre det. I går er alltid ute av rekkevidde. Så legg det bak deg.

I morgen er ennå ikke kommet. 

Men i dag ... det er en helt annen historie.

I dag lever vi. Vi bor i et vakkert land, men herlig mennesker rundt oss. De vi velger å ha rundt oss.

Jeg selv har en herlig familie, og noen nære venner.

I dag vil jeg bare takke for jeg lever og har det bra.

Ha en fantastisk dag alle sammen

Dere lever !

Le mer. Det er deilig.

Når var siste gang du virkelig hadde en hard og god - en solid, sidesplitting mage latter som plutselig grep deg og sendt deg sjanglende ut av kontroll? Eller du lo så hardt at du har glemt hva som utløste det, slik at du ler uten grunn?
En slik latter som du i lange tider kjenner bare bobler opp igjen til overflaten, og du klarer ikke stoppe det?

Lenge siden?

Jeg hadde en slik latterkrampe i går.

Jeg satt og bladde i en malerbrosjyre og fantaserte hvordan soverommet kunne ble seende ut om vi tok fatt på det ( Les TJ her)
Jeg bladde og bladde, og kom med ideer, og TJ bare svarte, Kjære deg Sylvia, Jeg vet det er lenge siden vi har gjort noe med veggene der, men hvorfor skal vi, Jeg liker det egentlig som det er.
Jeg så på han med latter i blikket og sa, Kjære deg TJ, jeg vet du lukker øynene dine på soverommet for du skal sove, men jeg ligger våken det meste av natta og SER.
Ok, den forsto han, og samtalen vandret videre.

Jeg kom igjen med ideene mine og han "lyttet". Så sier han, Sylvia, kjære deg, Så reiste han seg, tok brosjyren og kastet det i ovnen. Sånn sier han. Nå er det bare å vente på Vi i Villa, så tar vi det da. OK?

 

Jeg lo så jeg holdt på å "revne" Noe så morsomt var det lenge siden hadde truffet "magen min"
Latteren kunne ganske sikkert høres helt til Vanse. Alle dere som kjenner meg når jeg ler slik vet lyden. Det er høyt.
Og ikke nok med det, jeg klarte ikke stoppe. Tårer rant nedover kinnet, jeg ble blindet av dem og sminken sved i øynene. Likevel klarte jeg ikke å stoppe.
Så befriende og deilig.

Vel, det er en slik latter jeg tenker på når jeg spør her.
Er det lenge siden dere har kjent den?

 

Moderne vitenskap er i ferd med å bekrefte at denne typen latter er ikke bare hyggelig, det er også helsefremmende. Latter er en styrkende tonic som øker og lysner humør, forsiktig frigjør den oss fra spenninger og sosiale begrensninger. Humor gir et verdifullt perspektiv på oss selv og vår verden. Det som slår oss som morsomme er vanligvis utløses av et misforhold mellom hva vi forventer og hva vi ser.

Latter er en stadfestelse av vår menneskelighet, et ansikt - besparende måte å uttrykke vår angst, frykt og andre skjulte følelser for andre. Det bryter isen, bygger tillit, og trekker oss sammen til en felles tilstand av velvære.
"Humor er den korteste avstanden mellom to mennesker." Sies det, og jeg tror på den.

Humor kan være en av våre beste motgift til stressende situasjoner. Når konfrontert med en truende situasjon. Dyr har to valg: de kan flykte, eller de kan kjempe.
Vi mennesker har en tredje alternativ: å le. Ved å se humor i en stressende situasjon, kan vi være i stand til å endre vår respons på trusselen. Humor gir oss mulighet til å distansere oss og erstatte lammende følelse av angst med munterhet. Når vi ler, kan vi simpelthen ikke være bekymringsfull på samme tid.

Hva forskning viser:

Latter er kalt "indre jogging." En robust latter gir musklene i ansiktet, skuldre, pessar, og magen en god treningsøkt, og noen ganger også armer og ben. Hjertefrekvens og blodtrykk øker midlertidig, pusten blir raskere og dypere, og oksygen flommer gjennom blodet.

Musklene blir slappe og blodtrykket kan falle, slik at du kan få en mild eufori. En god latter kan brenne opp så mange kalorier per time som rask gange. Under en god hjertelig latter arrangerer hjernen hormonelle tilstrømminger som vekker deg til et høyt nivå av årvåkenhet og nummen smerte. Forskere spekulerer i at latter utløser frigjøring av endorfiner, hjernens opiater. Dette kan redegjøre for smertelindring som følger latter.

Så alle sammen. Jeg tok sikkert av meg litt under min latterkrampe i går, og skal regne det som en god slankeprosess.
Men uansett.

LE MER
 Det er rett og slett DEILIG