Så mange år som har forduftet siden jeg var barn Jeg kan se meg selv på grusveien, der jeg små hoppet avsted Den uskylden som en hadde, som en følte inne i sitt hjerte Den kommer aldri mer tilbake. Har forduftet, og alderen har kommet til
Lykkelig jeg småløp avsted til musikken, 4H eller til ei venninne Jeg kunne sparke steinene i veien, for å løpe fort etter dem Mitt hjerte var tilfreds ved å være til, kunne fly avsted, glad Vite at en nådeløst vrede ikke kunne nå meg. Jeg var fri
Livet gir lærdom, og ja, vi betaler mange bompenger med år på veien Det lille uskyldige barnet jeg en gang var, vises på en aldrende kropp Sviingen av raseri, og merker. Men også et vakkert liv Jeg har levd livet godt og er lykkelig med min kjære.
Jeg er heldig, jeg finner lykke i hver eneste dag Jeg overser skyene som vil lukke mine øyne for å se Solskinnet jager dem bort, med sine stråler og sin glede Barnet inne i meg lever fremdeles i mitt hjerte. Det blir ikke eldre,
Dette aldrende hjerte, banker fremdeles med det lille barnet inne i seg Livet har fortsatt siden den gang for lenge, lenge siden Grusveien, med alle sine steiner jeg måtte forsere, er der fortsatt Jeg kan gå tilbake i mitt sinn, og prise meg lykkelig.
Det virker som om jeg har hatt fullstendig tørke her Ordene mine har ikke kommet så lett til meg så lett som det pleier Mine tanker og meninger er så klart krystallklare, det er ikke det, Ikke der det ligger Det er bare som om ordene setter seg fullstendig fast i fingertuppene
Jeg har hatt en periode jeg nesten har kastet hele dataen ut vinduet Jeg føler den gjør meg irritert og tverr, Når den ikke oppfører seg og gjør som jeg vil At en sånn liten sort boks kan få en til å bi så følelsesmessig irritert Er nok en av grunnene til jeg mister ordene som jeg vil formidle
Jeg har fikset og slettet, startet over igjen med denne sorte boksen, Den skal liksom fungere når en først har en i hus Den skal ved et tastetrykk føre meg til den siden jeg ønsker, opplyse meg Den skal holde kontakten med omverdenen som er utenfor vår dør. Belyse meg
Den er i grunnen en skitt avhengighets boks, Denne lille sorte her på bordet En betaler regninger, får posten via den, Mail som en skal vente på, og svare Og ja, en skakker også med venner og kjære via den lille sorte Livet har blitt avhengig av den, og jeg vil ikke at vi skal bli det
Jeg ser at min svigerfar på 87 blir spurt om Email adresse, For det er via den de vil kommunisere med han. Mye for mye gjennomgår gjennom denne lille sorte, Den har også en stor fordel Den kan være inaktiv og stille i veldig lang tid. Åpnes når jeg vil
Jeg prøver så langt fra å si at denne lille sorte bare har en negativ side Det jeg sier at den har overtatt mye for mye av våre liv Vi blir avhengig i jobbsammenheng og privat. Alt dreier seg om denne lille sorte Men den gode siden er at vi også kan nyte synet Av våre kjære når vi snakker med dem. Dele bilder og lign.
Så som i dag, da jeg satte meg ned her og tenkte, Ordene dine sitter fast i fingertuppene Så har de igjen klart å trykke ned noen ord på denne lille sorte Jeg synger litt her for meg selv, og føler dagen i dag er i grunnen fin Mens jeg ser på bilder av våre barnebarn Oppgaver her i heimen venter, og jeg hører vaskemaskinen er ferdig, Pling....... Ny mail i innboksen på den lille sorte, sier en ny regning må betales
Jeg strekker på meg og ser på soloppgangen om morgenen Jeg takker for den gir meg en helt ren ny dag Kjenner solskinnet varme meg om mine skuldre Og vet dagen min vil være fylt med velbehag
Jeg åpner vinduet og lytter intenst til vinden Ser på bladene som forsiktig beveger seg i takt Jeg hører musikken som spilles av bladenes dans Fuglekvitterets ønske om en god morgen til meg som sagt
Jeg liker merkelig nok også å høre lyden av regnet som faller Som pisker mot vinduet vårt hardt Vindusruten som ugjennomsiktig blir av vannet Jeg vet vannet bringer godt med seg til blomst og korn, så klart
Å se snøfillene i luften, får meg til å føle andakt Se de treffer trærne og bakken, og farge bakken så hvit Aldri en lyd å høre, der de flyr avsted og lander Jeg strekker frem ei hand, ja, tungen også, kanskje treffer den litt
Jeg elsker å se på en vakker solnedgang, og kjenner på gleden ved dagen Himmelen farges i alle regnbuens farge, nesten som tegnet og selvsagt Ingenting er som en himmel i vakker kvelds prakt Jeg sukker dypt og takker for en vakker dag jeg har hatt Ha en vakker dag alle sammen
Vakker lille sjenerte engel, letter lett fra min skulder Så søt, myk og skånsom der den virrer rundt Sjenert strør den om seg en godhet støv Med sin gyldne glitrende alv / englestøv
Noen ganger er vår verden fylt med ensomhet En kan være blant hundrevise av flotte mennesker Og fremdeles være mutters alene Kjenne seg fullstendig usynlig, glemt
En vakker engel som skinner og glitrer Som kysser morgendugg med lette lepper Er med på å strø blomsterstøvet om seg Og gir fra seg en varm duft av aroma
Mange ganger trenger vi lyden av en venn Vite at de virkelig bryr seg, et lite pling fra boksen Bare den milde berøringen av et kinn i en klem Vite at en ikke er alene, men sammen med en kjær
Engelen åpner gladelig sine vinger, og ønsker velkommen I et vakkert teppe av alv / englestøv Den beskytter sin skjønnhet, men deler dens aroma Overfører sin varme til de som de har kjær Ensomheten er en trist følelse, det gir følge av tårer på et kinn Et mykt og kjærlig hjerte, kan føle det er ubrukelig Den gir opp å håpe, tro, vilje og være til Den blir ubrukt i håp om en bedre morgen
I dag vil jeg se rundt meg, og prøve å berøre noen Som kan trenge en venn, noen å stole på Dele mitt vennskap og kjærlighet Hjelpe dem til å vite, en er nær, er HER Jeg fikk hjelp ved å tenke slik i dag, Fra en sjenert liten engel, som satt på min skulder Hun hvisket ømt i mitt øre, bestemt Se rundt deg, noen trenger nettopp deg. I dag.
