I dag er tankene langt tilbake i tiden, til jeg var liten jente Lillesøsteren min og jeg satt utenfor hos Moster og lekte En bøtte med vann, og en haug med mold var foran oss Vi laget leirekaker og storkoste oss.
I vår egen verden satt vi der og hadde te selskap og det hele Moster ropte ut gjennom døra, bestemt, men vi visste bedre Havregrøten var kokt, og melk fylt i glasset klar for oss Vi løp om kapp, vi to, for å komme inn først
Moster sto alltid i døra og stoppet oss Jøss så skitten dere er, sa hun alltid, om vi var eller ei Marsj over til vaskevannsfatet med dere Jeg skal se rene hender, og fjes.Og ikke glem skoene
Isende kaldt vann var klar til å fylles i fatet. Et rent hvitvakede tøystykke hang klar for oss Såpa var ikke skummende, men hva gjorde vel det Vi skrubbet det beste vi kunne.
Sånn passelig rene, ble vi da. Og holdt hendene frem Redde for at det ikke var godt nok for Moster Duften av grøten fylte våre neser Og vi kjente at munnen fyltes med vann
Nettopp melket melk var fylt i glassene våre Moster så «strengt» på oss og sa, Sett dere nå Tønnes kommer snart han også så vent med å spis Spenningen vi følte der vi ventet og ventet på han
Vi fyllte våre mager helt til randen Og tørket bort melkebarten etter å tømt glasset Moster så igjen «strengt» på oss der vi takket for maten Vask dere nå på fingrer og ansikt før dere går ut.
Randen fra våre skitne hender var enda i hennes fat Vi kniste og skyllet det beste vi kunne Moster er for meg et varmt, godt minne etset inn for evig En kjærlig dame, og ei jeg aldri vil glemme
Skulle ønske jeg hadde hatt et slik fat som hun hadde, ( hun hadde den i vasken så det var lettere for oss) Ha en flott dag alle sammen
På min vandring i dag, følte jeg meg nesten fanget Jeg løftet ansiktet høyt, så mot de hvite skyene, og sa høyt Vær så snill, la meg virkelig føle regnet i dag Hvis du har tenkt å la den falle, noe jeg tror La meg kjenne dens kjølighet som friskt treffer mitt ansikt La det falle ned som godhet, gjenoppfriske samfunnets godhet
Jeg tok noen steg til, og kjente hvordan smertene rev i meg. Igjen så jeg opp og sa høyt, Gjenoppliv alle de visne blomstene Du vet alle som «henger med hodet» La tørken fordufte, og de visne løvene blir til nytt jord Gi et lite rist i vår klode, la oss våkne opp Fall med glede på meg kjære regndråpe, velkommen og kjær
Jeg fortsatt å gå, stegene mine var trege i dag. Jeg kjente en trykkende varme i kroppen, og funderte igjen Jeg føler meg så levende, jeg har det virkelig så bra Så jeg ber igjen høyt, la meg føle dette regnet Som renser meg og alle som den treffer La oss føle vi lever, kjenne livet i hele kroppen
Vandringen min ble ikke så lang i dag, stolt jeg klarte litt Jeg fikk på min tur klart å filosofere enda en gang Jeg ser nytt liv i naturen våkne opp foran min øyner Tørken i oss mennesker som har fullstendig skrumpet inn Så vær så snill, la dråpene også treffe dere alle sammen La skjønnhetens glitrende lys, dra all godhet mot oss
Send oss varme regndråper, jeg ønsker dem velkommen Ikke la min sjel tørke opp og bli hard Jeg skal ikke jage regnskyene bort, men ta dem vel i mot Jeg røler dråpene på min panne, og et sukk av en mild bris Energitapet som jeg følte hos meg, klarte å få meg rundt Plutselig er jeg tilbake til der jeg startet,
Jeg klarte runden også i dag Ha en vakker dag alle sammen
I kveldslyset stillhet, fylles hagen vår med fugler Jeg kan lukke øynene og lytte, føle roen i kropp og sjel Mitt hjertet fylles av en eller annen grunn med ord Jeg hvisker til de herlige fuglene, mykt og varsomt Velkommen er dere, jeg deler gjerne hagen vår med dere Ta hva dere trenger, Om det er mark, vann eller hvile
Jeg var nettopp ute og fylte fuglebadet, og følte glede ved det Fuglene elsker å bade i det, de boltrer seg som en ballett Jeg selv elsker å se vingene som dirigerer den vakreste melodi Mine øyner fylles med varme, i det jeg ser på hver eneste en Jeg ønsker dem å finne litt hvile etterpå, på en perfekt gren Og ta seg en pust i bakken, hagen vår er for dem
Vi må passer på våre små fugler, og gi dem det de trenger Vår verden vil bli tomt sted uten deres tilstedeværelse Så jeg åpner hagen vår så de kan spre solskinn og glede, Også på min vei Ha en vakker dag alle sammen
Jeg føler sødme fra deg bare ved å se i dine øyner, Deler av selve hjertet ditt, som du gir meg Med en slik mildhet av kjærlighet som prøver, Å trekke meg inn i et vakkert, grønnbrunt og brusende hav. Hjertet hopper av måten jeg ser inn i de kjærlige dybder, Det er som vår egen kjærlighets stevnemøte, Romantiske tider, hjertets juveler som gnistrer, Oppbevaring av vår kjærlighet så trygt og varmt. Lett og galant er dine grønnbrune øyne, Lyser av urokkelig tillit og samhørighet og trofasthet Leter søtt og varmt i mine øyne, du forhekser meg, Mens du holder meg ømt med dine sterke hender.
Det er et mysterium bak de grønnbrune øynene, Hvordan deres farge hypnotiserer meg, Fanger meg som din egen kjærlighets premie, Jeg er din, og vi vil alltid være det til evig tid. Hemmeligheten av kjærlighet er at vi er gode til å dele, Fargene av øyne grønnbrune og sort, mot mine blå De går sammen som en kjærlighetssang og glede, De grønnbrune øyner ser mitt hjerte, og jeg ser eierens hjerte
Enda en gang går tankene tilbake til mamma, Varme gode minner En tidlig morgen, kunne vi ofte lukke døra bak oss. Morgenen ropte kom. Med lette skritt ut døra og nedover jordet på framsiden av huset, trasket vi i vei Øynene våre søkte etter de fantastiske løvetennene som blomstret så vakkert Morgendisen lå enda over dem, og småfuglene våknet og delte sin vakre sang
Langs «plenen» på forsiden, spaserte vi tause sammen. Øynene søkte over hele det vakre gule flammehavet, helt ned til bekken Vi småsnakket og lo hemmelighetsfulle på våre turer, Vi hadde god tid Mamma bøyde seg og plukket en løvetann, Som hun smakte på. Jeg ser enda det gule mellom hennes lepper Jeg fulgte etter, og smakte vel og lenge
Sylvia, ville hun si. For en salat dette ville bli. Smaken av de vakre blomstene Kan du ikke smake det mens du lukker øynene? Olje, bacon, egg, poteter og krydder sammen med disse i stekepanna? Deretter kan vi å ta dem over i crockpoten min for å småkoke for å trekke frem en kjempe smak. Ha dette over grønsakene eller salaten som dressing.
Så ville vi to i hemmelighet plukke en del av disse blomstene Mamma sa alltid, Ikke si noe, Sylvia, for da vil ingen av de andre spise dette. La det forbli en hemmelighet mellom oss Så ville vi ta blomstene i en «brunpose» så ingen ville se hva det inneholdt Til middagen den dagen, ville hun blunke til meg, Vi spiste maten hemmelighetsfulle med andakt
Denne hemmeligheten har jeg beholdt til dagen i dag Jeg har lagt den varmt og dypt inne i meg, i hjertet,så at ingen skulle få dele Likevel i dag deler jeg den med dere. Et varmt og godt minne om mamma. Det enkleste i livet, er kanskje det aller, aller beste Alle de gule løvetannjordene minner meg om min mamma, Om vår hemmelig morgen sammen.
